Sammendrag
Abstract Det forventes at næringslivet skal vise samfunnsansvar, eller Corporate Social Responsibility, som er det internasjonalt brukte begrepet. Dette kravet har vokst seg sterkere utover 90-tallet og inn i det nye tusenåret, ikke minst overfor norske selskaper som investerer i utlandet. For eksempel trakk så seint som i fjor Det norske pensjonsfondet (tidligere Oljefondet/Petroleumsfondet), etter ordre fra finansminister Kristin Halvorsen, sine investeringer i Wal-Mart (matvarekjede) og Freeport (gruveselskap) på grunn av brudd på menneskerettigheter. Dette paperet skal vise hvordan journalistikk basert på teori fra økologisk økonomi, bedre enn den tradisjonelle næringslivsdekningen, kan avdekke mangel på samfunnsansvar i næringslivet. Jeg argumenterer for hvordan journalister kan etablere en bærekraftig utvikling som sitt kritiske ståsted for denne type journalistikk. Dette standpunktet diskuterer jeg med utgangspunkt i noen eksempler fra SKUP-journalistikken og da i forhold til Vær Varsom-plakaten, den undersøkende metode og som nevnt økologisk økonomi. Jeg viser hvordan journalister kan utvide perspektivet fra å betrakte den tradisjonelle enkeltstående bunnlinjen i regnskapet til å analysere bedriften ut fra en tredelt bunnlinje bestående av økonomi, natur og kultur. Diskusjonen her bygger på en firedeling av næringslivets samfunnsansvar; i et økonomisk, juridisk, etisk og filantropisk ansvar Dette gir etter min mening en grunnleggende kritisk tilnærming til bedriften ¿ og da som del av hele samfunnet, ikke bare bedriftssamfunnet.
Vis fullstendig beskrivelse
