Sammendrag
Hvilken informasjon kan tolv personer som levde i Bodø under andre verdenskrig gi oss? Hvordan skal disse muntlige kildene tolkes for å få frem så mye informasjon som mulig fra dem? Hvilken fortelling er det de formidler? For å se nærmere på dette, tolker jeg fortellingene deres først som konstruerte fortellinger og ser etter hva de sier oss om myter, kultur og sosialt liv under krigen lokalt. Jeg undersøker også om det finnes en kollektiv historie med en felles struktur som gjør at informantene forteller sine historier med samme tematikk og struktur. Dersom dette er tilfellet, vil deres fortelling også bære preg av mytologisering. Professor i folkloristikk ved Universitetet i Oslo, Anne Eriksen, analyserte den nasjonale fortellingen fra andre verdenskrig i sin bok "Det var noe annet under krigen" fra 1995, og fant at denne inneholdt sterke innslag av mytologisering. Hennes påstand er at lokale fortellinger ligger tett opp til den nasjonale, mytologiserte fortellingen. Jeg kobler hennes analyse opp til den muntlige fortellingen fra Bodø og finner at det ikke er samsvar mellom den nasjonale og den lokale fortellingen når det gjelder mytologisering. Jeg ser videre på de tolv informantenes fortelling med en faktuell tilnærming; som bruddstykker av levd liv, vitnesbyrd som gir oss empiri om andre verdenskrig i Bodø. Her gis litteratur og skriftlige kilder nye dimensjoner, og disse suppleres også med ny informasjon. Hovedsakelig beskriver de muntlige kildene hvordan det var å være en ung person under krigen i denne delen av Nord-Norge. De forteller om evakueringen og bombingen av Bodø i 1940, og om en ny avhengighet til landkommunen Bodin som grenset mot byen. I tillegg gir de informasjon om jøder i byen som unnslipper Holocaust gjennom å forandre navn eller å gjemme seg på tuberkulosesanatoriet, hvor tyske soldater ikke våget seg inn på grunn av smittefaren. De muntlige kildene inneholder også informasjon om leirene med krigsfanger og om hvordan lokalbefolkningen relaterte til fangene. Min konklusjon er at dersom vi skal få ut all informasjonen kildene inneholder, må vi tolke tidsvitnenes fortellinger både som konstruerte fortellinger og som vitnesbyrd fra levd liv. Dr. art. Jostein Lorås ved Høgskolen i Nesna, påpeker behovet for å lese muntlige kilder ut fra begge disse perspektivene, som han kaller for henholdsvis narrative og faktuelle lesemåter. Oppgaven viser at vi gjennom å bruke begge perspektiv, får mer informasjon ut av de muntlige kildene. Når vi sammenstiller dem med litteraturen og de skriftlige kildene, gjør de muntlige kildene bildet av fortiden rikere. På denne måten kan vi forhindre at historien blir marginalisert gjennom at visse tema ekskluderes, og minimalisert gjennom å neglisjere enkelte hendelsers historiske betydning.
Abstract
The aim of this Master´s thesis is to find which information twelve persons who lived in Bodø during World War II can give us about this period in the city. How to interpret these oral sources in order to find as much information as possible? And what do the stories tell us? To find out, I first interpret the stories as constructed narratives and find what they tell us about the myths, culture and social life during this period. I also search if I can find a collective story with a structure in common which binds the informant to tell his or her story with certain themes and in a certain manner. If so, the narrative will to a large extend be mythologized. The Norwegian folklorist professor at Universitetet i Oslo, Anne Eriksen, has analyzed the national narrative of the WWII in Norway in her book Det var noe annet under krigen published in 1995, and found this dominated by myths. Her statement is that the local narrative is quite similar to the national, mythologize
Vis fullstendig beskrivelse
