Tegnspråk – et språk og et fag på leting etter sin rolle i lærerutdanningen

Det er et klart uttalt mål i læreplanene for døve elever med tegnspråk som førstespråk at de skal bli (minst!) tospråklige med ganske så omfattende kunnskaper om og ferdigheter i både norsk tegnspråk og norsk. I løpet av kort tid har tegnspråk blitt ”forvandlet” fra et språk som ”bare” døve har snakket seg i mellom uten status og anerkjenning, til både undervisningsspråk og fag på alle opplærings- og utdanningsnivåer fra barnehage til universitet. Norsk tegnspråk har en kort forskningshistorie og en enda kortere historie innenfor høyere utdanning. Døve og sterkt tunghørte studenter kommer til lærerutdanningen med svært forskjellig utdannings- og språkbakgrunn. Felles for nesten alle så langt er at de aldri har hatt opplæring i tegnspråk. Hvilken oppfatning har døve studenter av språket og faget og hvilken rolle det skal spille i døve studenters læring og lærerutdanning? Innlegget vil fokusere på og problematisere hvilken rolle og utviklingsmuligheter et muntlig minoritetsspråk kan ha i lærerutdanning for døve.