Sammendrag
Dette er ein delrapport frå evalueringa av trygdeetaten og Aetat sitt arbeid med å få uføre tilbake i arbeid, utført av Agderforskning og Høgskolen i Agder for Arbeids- og sosialdepartementet. Artikkelen skildrar og drøftar erfaringar med styring og organisering av styresmaktene si satsing på å få uføre tilbake til arbeid. Satsinga skulle vera eit samarbeid og et felles ansvar for trygdeetaten og Aetat. Ekstra løyvingar til gjennomføringa av satsinga har vore kanalisert gjennom trygdeetaten, medan Aetat har fått auke i løyvingane til attføringstiltak men ikkje til drift. Dette har medført usikkerheit om prioriteringa av reaktiviseringa frå arbeidsmarknadsstyresmaktene si side, og Aetat har hatt kapasitetsproblem på grunn av manglande ressursar.Dette opplever etatene at har gått utover resultata. Samstundes har ein erfart at det generelle målet om å få fleire tilbake i arbeid har vore like effektivt med tanke på resultat, som det talfesta resultatmålet som kom i 2003. Fylka stod fritt til å organisera arbeidet med reaktivisering. Fylka har satsa på linjeorganisering, prosjekt eller nettverk som organiserande prinsipp, men ingen av dei fire fylka me har studert har brukt "reine" modeller, og det har funne stad endringar over tid. Det finst ingen beste måte å organisera reaktivisering på, men mykje tyder på at innlag av prosjekt og nettverk, i tillegg til det ordinære apparatet i "linja", er viktig for å ivareta m.a. fokus, effektivitet og brukarorientering. Dette er viktig for både samarbeid og integrering mellom etatene, ogiverksetjing av aktuelle velferdspolitiske målsetjingar vedrørende å hindra utstøyting og fremja inkludering i arbeidslivet. Dette er målsetjingar som krev andre og fleire tilnærmingar enn den tradisjonelle juridiske sakshandsaminga, som organiseringa av forvaltninga elles er retta inn mot.
Vis fullstendig beskrivelse
