Sammendrag
Driftsformene i dagens settefiskproduksjon blir stadig mer intensive. Nok vann av god kvalitet er en begrensende faktor for produksjon. Smoltproduksjonen i Norge har nådd en kritisk grense, der tilnærmet alle anlegg benytter tilsetting av rent oksygen (superoksygenering, størrelsesorden 200 – 300% oksygenovermetning). CO2 fjerning og resirkulering benyttes for å kompensere for redusert vannforbruk. Gjennom Vannkvalitets-undersøkelsene (VK) 1999-2001, et samarbeid mellom KPMG, NIVA og NLH, er det fremkommet at mange anlegg kun har 20 % av den vannmengden som er nødvendig for å gi tilstrekkelig naturlig oksygentilførsel. Hele 70% av anleggene hadde et spesifikt vannforbruk på under 0,3 L/kg/min, og gjennomsnittstettheten i karene var 56 kg/m3. Grunnleggende kunnskap om ”eksponering og biologisk effekt” er en forutsetning for at næringen optimalt skal kunne utnytte vannressursene og møte fremtidens krav til kvalitet. Ny kunnskap tyder på at akvatiske organismer bevisst holder et lavt partialtrykk av oksygen rundt cellene, sannsynligvis for å redusere dannelsen av frie radikaler, og at blodets oksygenmetning etter passering av gjellene i “naturtilstand” ligger på 30-40%. I et miljø med superoksygenering kan opprettholdelsen av en slik beskyttende lav oksygentensjon vanskeliggjøres. NIVA har startet dokumentasjonen av eventuelle negative virkninger av superoksygeneringen, ved å måle fiskens avgiftning av frie radikaler med bl.a. bruk av biomarkører for oksydativt stress (oksydativ indeks). Innledene forsøk ved NIVA Marin Forskningsstasjon Solbergstrand viste en økning i oksydativ indeks på ca. 30% etter 7 dager hos fisk esponert for mild oksygen overmetning (150 % metning) i forhold til normal metning (100% metning). Et større materiale samles nå inn gjennom VK 2002, der smoltens oksydative stressnivå karakteriseres før overføring til sjø, for deretter å følge smoltgruppenes overlevelse og sykdomsutvikling i en periode etter utsett. Preliminære resultater vil bli presentert.
Vis fullstendig beskrivelse
