"Flom i by - en helhetlig innfallsvinkel"

Flommer i urbaniserte strøk har vært et økende problem de siste årene. Både antallet flomskader og kostnadene etter flommer har økt. Som en følge av dette er det blitt stilt spørsmål om kvaliteten på de planprosessene og tekniske tiltakene som skal forhindre at disse flommene får så store følger er gode nok. Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) tok sommeren 2002 initiativ til et prosjekt for å utvikle løsninger og rutiner for å bøte på disse problemene. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har deltatt i et forprosjekt om temaet. Prosjektgruppa ble etter hvert som innholdet i forprosjektet utviklet seg utvidet med ressurspersoner fra Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) og Norges Landbrukshøgskole (NLH). Ved nedbør i urbaniserte områder er i mange tilfeller vannets naturlige flomveier endret av utbyggingen. Tidligere permeable områder er nå tette overflater som asfalt, tak etc. Naturlige grøfter, bekkefar, elver osv. er lagt om og/eller lagt i rør etc. Myrområder, dammer osv. er drenert. Nedbørfeltenes grenser er endret av utbygging osv. Vannet må da i mange tilfeller følge de konstruerte flomveier som avløpsanlegg, kulverter, fordrøyningsbasseng osv på sin vei til resipienten. Hvis ikke disse anleggene fungerer somforutsatt kan vannet gjøre betydelig skade. Skadetypene kan være: - Direkte skader på bygninger, infrastrukturer og gjenstander. - Indirekte skader som tapt handel, servicetjenester, kostnader for å lindre andres problemer og ulykke, omdirigering av trafikk, etc. - Sekundære økonomiske skader på grunn av uheldige effekter for de som betjenes av de skadede infrastrukturer, bygninger etc. - Ikke-konkrete skader på miljø, sosialt velvære, helse/stress, estetiske verdier. - Usikkerhetsskader som er tap av muligheter og nye aktiviteter fordi man er alltid usikker på nye skader i de flomutsatte områdene.