Farlig popkultur: Hvorfor må Donald Duck sensureres?

I Disneys julekavalkade som går på TV hver julaften, vises i dag klippede versjoner av tegnefilmer som tidligere ble sett på som uproblematiske. I en av filmene er Donald Duck hobbyfotograf i jungelen, og blir etter hvert så sint på en irriterende og innpåsliten papegøyelignende fugl at han drar opp en mitraljøse og forsøker å likvidere fuglen. I dag er skytescenene fjernet fra juleritualet. Det samme er den stereotypiske afro-amerikanske dokka de lager på nissens verksted. De gamle Disney-kortfilmene var i utgangspunktet beregnet på et voksent publikum, og inneholder flere scener som de neppe ville laget i dag. Noen eksempler: nevøene til Donald røyker sigar, Donald forsøker å drepe en selunge med øks, og i en tegneserie sniffer han eter og får kraftige hallusinasjoner. Mark Twains fabelaktige bøker om Tom Sawyer og Huckleberry Finn kom i år ut i nye utgaver der ordet ”nigger” etter byttet ut med ”slave”, og ”injun” med ”indian”. Forlaget begrunnet valget de hadde gjort med at lærer kvidde seg for å bruke Mark Twains bøker i undervisningen på grunn av språkbruken. Forlaget mente at en snillere språkbruk ville gjøre at bøkene kan brukes i skoleverket igjen. Så det finnes sensur som er gjort i beste mening, selv om resultatet blir svært underlig. Ethvert samfunn har alltid hatt en eller annen form for begrensning på hvilke ytringer som godtas i det offentlige rom. I totalitære land handler sensur ofte om å holde dissidenter i sjakk, og om å kontrollere befolkningen gjennom å kontrollere informasjonstilgangen. I vestlige demokrati handler det om å beskytte befolkningen mot skadelig innhold, og om å passe på at ingen blir lei seg. Plasshensyn, økonomiske og politiske vurderinger, moral og religion røres sammen i en mediepolitisk potpurri, der det kan være vrient å få øye på hensikten med reguleringen, bortsett fra at man ønsker å beskytte noen mot et eller annet. Samtidig ser vi at store medieaktører fortsatt har stor innflytelse, og at de legger opp til en praksis der de bare tillater uttrykk som er spiselige i alle land.