Dendrokronologisk undersøkelse av våningshuset på Storstu, gnr. 14, bnr. 69, Stor-Elvdal kommune, Hedmark fylke

Som det fremgår av dateringsrapporten fra Terje Thun, NTNU Vitenskapsmuseet, så er det avdekket to byggefaser. Det er felt tømmer vinterhalvåret 1784-1785, og til neste byggefase er det felt tømmer over en periode på tre vinterhalvår der den siste er 1835-1836. En mulig tolkning er at en stue på en etasje fra 1785 ble bygget om til en høgstue i 1836. Tom 7. omfar over svill ser ut til å være fra den eldste bygningen, men med innskjøtete stokker fra ombyggingen i 1836. Fom 8. omfar er stokkene fra ombyggingen i 1836, med unntak av de 4-5 øverste omfarene som er fra en ombygging rundt 1900, da bygningen fikk dagens utforming. Ved denne siste ombyggingen er det rimelig å anta at en svalgang langs østre langvegg ble fjernet, og erstattet med dagens bindingsverkskonstruksjon langs vestre langvegg. Stokkene som ble brukt til å bolke igjen vindusåpningen er samtidig med det eldste tømmeret. Dette kan forklares med at det til gjenbolkingen har blitt benyttet ”overskuddstømmer” fra den gamle stua ved ombyggingen i 1836. Røstene må bl.a. blitt fjernet ved denne anledningen. Prøve 21 fra den tømra deleveggen er datert “etter 1831”, og er fra ombyggingen i 1836. Dette indikerer at den tømra kjernen ikke bare ble gjort lengre, men også bredere i 1836.