Bruk av strukturert drama i naturfagundervisning. Hvorfor og hvordan få naturfagslærare til å bruke denne form for undervisning?

Modeller brukes til å forstå fenomener blant naturvitere. I naturfagundervisninga kan modellene hjelpe elevene til å få oversikt og forstå naturfenomener. Likevel, mange av modellene vi introduserer i skolen er vanskelige å forstå for elevene, som f.eks. elektronmodellen og den kinetiske partikkelmodellen. Modellene som introduseres er ofte for abstrakte og har ikke feste i elevenes hverdag. Naturfaglærere bruker ofte analogimodeller, som vann for å forklare visse aspekter av elektrisitet, men mange studier (Dupin & Johsua, 1989; Shipstone et al 1988, Tveita, 1997) har vist at denne analogien ikke hjelper elevene til å forstå elektronmodellen for enkle kretser. Her introduserer vi dramamodeller til å hjelpe studentene med å forstå, som de igjen kan bruke med elever. Vi har i mange år brukt dramametodene til å hjelpe både lærerstudenter og elever ved ulike trinn å forstå naturvitenskaplige modeller. Elever og studenter liker denne undervisningsformen, og lærerstudentene spør hvorfor de ikke har blitt introdusert til denne læringsformen tidligere! I forkant av denne undervisningen med drama var jentene mer positive til drama-aktiviteter enn guttene (Tveita, 1993, Tveita, 1999 and Tveita, 2003). Men i etterkant av undervisningsopplegget om partikkelmodellen likte både gutter og jenter denne læringsformen svært godt, og guttene var like positive som jentene til denne form for drama. Det finnes også annen litteratur som omhandler bruk av drama i naturfagsundervisningen (Ødegaard, 2000, Carlsson, 2003 and Carlsson, 2004) og alle rapporter viser veldig positive resultater. Flere studier viser at denne form for undervisning sjelden blir brukt, men at lærere og elever ønsker å bruke denne type av aktivitet oftere (Almendingen, Klepaker & Tveita, 2003, Ellingsen, Olsen & Sørmo, 2010). Våre forskningsspørsmål: 1. Hvor stor andel av naturfagslærere utdannet ved Høgskolen i Nesna bruker strukturert drama i sin undervisning? 2. Vil naturfagslærere som har lært strukturert drama i lærerutdanningen bruke dramametoder oftere enn andre naturfagslærere? 3. Hvilke begrunnelser brukes for valg/bortvalg av drama i undervisningen? Som metode for datainnsamlingen har vi utviklet nettbasert spørreskjema. Dette sendes ut til tidligere lærerstudenter med fordypning innen naturfag, og som har møtt strukturert drama som en del av undervisningen. Datainnsamlinger startet mars 2011, og pågår fortsatt. 40 svar har kommet inn til nå (19 kvinner, 21 menn). 31 har undervisningserfaring som naturfaglærer. Både kvinner og menn vurderer drama som nyttig metode å bruke i skolen. At elevene forstår lettere ved dramatisering, at elevene liker å dramatisere og variasjon i undervisningen oppgis som de viktigste årsakene til at drama blir brukt. At det var vanskelig å organisere er det mest vektlagte argument blant de som har valgt bort bruk av drama. Partikkelmodell: Lærerne husker svært godt at drama ble brukt i undervisningen av partikkelmodellen, og de synes i stor grad at drama var nyttig for forståelsen. Av de 26 som har undervist partikkelmodellen brukte 24 drama. Av de 14 som ikke har undervist partikkelmodellen svarer alle at de ville brukt drama dersom de skulle undervist. Elektronmodell: Når det kommer til elektronmodellen så husker lærerne godt at drama ble brukt, og de synes at drama var nyttig for forståelsen. Av de 16 som har undervist elektronmodellen brukte 8 drama. Av de 24 som ikke har undervist elektronmodellen svarer 20 at de ville brukt drama dersom de skulle undervist.