Sammendrag
Foredraget drøfter Stiklestads plass i den nye interregionalt oriente rte kulturpolitikken, der bruken av historie er sentralt i den nye sa tsingen p kulturisme gjennom bl.a. Interreg-programmene. Som ledd i d enne satsingen står revitalisering av historie sentralt, og dette ska l tjene både til å gjøre større deler av regionens historie tilgjenge lig for kultur-turisme, men også for å etablere en "inter-regional" i dentitet i Midt-Norden som et nødvendig grunnlag for oppkomst og tils lutning til prosjekter. Jeg påpeker i artikkelen hvordan flere "lag" av historie (Olavs-myten, Karolinerne) brukes for å feste delprosjekt er av ulik karakter til noen sentrale ferdselsveier i regionen. Prosj ektene "former" dermed landskapet i regionens bevissthet, men det kan også hevdes at kulturarbeidere "låner" seg ut til prosjekter som ikk e er primært kulturhistorisk orientert eller forankret i lokalsamfunn ene. Finnes det veldig ulik bevissthet om disse historiske prosjekten es betydning i den offentlige kulturforvaltning, hos næringslivet, ho s prosjektlederne og hos aktørene? Et eksempel på en mulig svekket fo rankring (og en tvetydig funksjon) kan en finne i det faktum at visse prosjekter (for å oppnå støtte) må flyttes mellom Sverige og Norge - dvs prosjektene oppviser en "konstruksjon" av historiske steder. Det te får meg til å stille spørsmålstegn ved identitetsarbeidet og ved d en stedsbundne forankringen, som tidligere har vært en sentral legiti meringsmåte for f.eks historiske spill. Disse tendensene lar seg ette r mitt syn også avlede i Nord-Trøndelags nye fylkesdelplan for kultur , som kan karakteriseres som noe instrumentell fordi den så klart set ter kulturpolitikken inn som instrument i en sysselsettings- og moder niseringspolitikk.
Vis fullstendig beskrivelse
