- Forbruket må ned

Skal vi nå målene om kutt i klimagassutslipp, må forbruket ned. Det mener Edgar Hertwich, NTNU-professor og en av hovedforfatterne til FNs neste klimarapport. Technoport Oppmerksomheten om de utslippskutt av de første 10 prosent er stor, men vi glemmer vi de andre 80 prosentene må bort, sier Hertwich. –Tiltakene vi gjør for å redusere utslippene med de første 10 prosent er ikke del av løsningene som må til for at vi skal få en 90 prosent reduksjon. Det er det som må til. Vi må tenke mer langsiktig. Ikke frem til 2015, men til 2050. Dette krever radikale løsninger. Vi later som det går an å fortsette som i dag, bare med marginale endringer. Forskningen viser at det ikke er mulig, sier Edgar Hertwich. Lavere forbruk Professoren som leder NTNUs program for industriell økologi sitter i FNs internasjonale panel for bærekraftig ressursforvaltning og er en av hovedforfatterne bak FNs femte hovedrapport som kommer i 2014. –Og det betyr at vi må senke levestandarden? –Nei, men det høye forbruket er en trussel mot vår levestandard og må ned. Teknologien har gitt oss en helt fantastisk levestandard. Sett i forhold til det vi har oppnådd, er forandringene vi må gjennom små. Det handler ikke om å vende tilbake til middelalderen. Jordens ressurser er begrenset. Ressursknapphet vil tvinge frem løsninger. Vi er nødt til å tilpasse oss. Technoport-konferansen handler om ny og smart teknologi for en overgang til en «grønn» økonomi. Hertwich mener det må mer til enn nye teknologiske løsninger. Til tross for at tre statsråder besøker konferansen, tror ikke Hertwich at det gjør noe med klimapolitikken. –Jeg tviler på at de har tid til å lytte, sier professoren. Han viser til en til en undersøkelse som NTNU-professor Knut Holtan Sørensen har gjennomført. Den viser at folk flest ikke tror helt på de dystre meldingene fra forskerne - fordi politikerne ikke gjennomfører sterkere tiltak. Hertwich er kritisk til miljøorganisasjonene. Han mener de har inntatt rollen som rådgivere for beslutningstakerne, i stedet for å overbevise befolkningen. –Menneskeskapt Fortsatt reises det tvil om klimaendringene er menneskeskapte. Men ifølge Hertwich har ingen kommet med troverdige alternative forklaringer. –I vitenskapelige kretser er det ulik oppfatning av hvor mye som skyldes naturlige årsaker og hvor mye som er menneskeskapt. Klimaforskningen har gjort store fremskritt gjennom å se bakover i historien. Ingen motsier betydningen av klimagasser for temperaturen. Både Kina og USA sliter med verstingstempel i klimadebatten, men professoren mener Kina har et ufortjent dårlig rykte. –Kina er fullt bevisst problemene. De ligger lenger fremme enn Norge i CO2-håndtering og investerer stort i sol og vindenergi. Kina har også innført CO2-avgifter. Det er mer grunn til å være skuffet over Kongressen i USA. I amerikansk offentlighet er det mye ekstreme meninger og liten vilje til å lytte til vitenskapelige argumenter. National Academy of Sciences støtter nokså entydig FNs-klimapanel, men får ikke gjennomslag. Finanskrise og innstramminger har gjort myndigheter mer restriktive med å finansiere miljøprosjekter. Edgar Hertwich er likevel imponert over at EU fortsetter å satse såpass mye for å redusere klimagassutslippene.