Utvikling av sykepleiesensitiv kvalitetsindikator- ernæring

Introduksjon: Underernæring blant pasientene gir økt helserisiko og bidrar til økte utgifter i helsevesenet. Sykepleietjenesten ved medisinsk avdeling, Sykehuset Levanger, besluttet i 2009 at alle pasienter skulle ernæringsscreenes, og at screening skulle dokumenteres i pasientenes elektroniske pasientjournal (EPJ). Problemstilling: Hvor stor prosentandel av pasientene ved medisinsk avdeling er underernært og hvor mange av disse får ernæringsmessige tiltak? Metodisk tilnærming: Fire punktprevalenser ble gjennomført i 2011, en i 2012. På prevalensdagene gikk fagutviklingssykepleierne gjennom pasientenes EPJ for å undersøke dokumentasjon på vekt, ernæringsscreening, ernæringsrisiko og om tiltak var iverksatt. Resultatene fra prevalensundersøkelsene ble presentert for hver avdeling i form av søylediagram. sykepleietjenesten. Hovedfunn: De tre først punktmålingene viste at flertallet av pasientene var veid (variasjon 64-98%), men færre hadde blitt ernæringsmessig screenet (variasjon 20-58%). Sykepleierne ga tilbakemelding til ledelsen om at de syntes det var meningsløst å screene pasienter som lå mindre enn et døgn, var terminale, ”unge” eller ”opplagt uten ernæringsproblem”. De to siste prevalensene inkluderte derfor pasienter som var innlagt i over ett døgn og som samtidig enten var over 70 år eller hadde kronisk sykdom. Blant denne gruppen var fremdeles få screenet ved den siste målingen i 2011 (43%), noe som økte til 67% i 2012. Når andel pasienter som screenes øker, øker antall pasienter med bekreftet ernæringsmessig risiko fra 33% til 67%. Fremdeles får bare 82% av pasienter med ernæringsmessig risiko ernæringstiltak. Diskusjon: Ernæringsscreening med adekvate tiltak må gjøres til en kvalitetsindikator som etterspørres av toppledelse.