REFLEX – Refleksjonsarbeid i hjemmetjenesten. – se og bli sett -

REFLEX – Refleksjonsarbeid i hjemmetjenesten. – se og bli sett - Nøkkelord: Etisk refleksjon, kommunikasjon, erfaringskunnskap, relasjonsbygging, læring og kvalitetsforbedring. En refleksjonsgruppe er en mer eller mindre fast gruppe, ledet av en leder/ veileder, som møtes regelmessig for systematisk refleksjon over etiske dilemmaer og problemer i praksis – der erfaringer deles med hverandre. En vanlig betydning av refleksjon er ”overveielse” eller ”ettertanke”. Det kan være enten Refleksjon-i-handling eller Refleksjon-over-handling. Å tenke tilbake på det man har gjort, for å undersøke hvordan ens kunnskap-i-handling kan ha vært med på å gi et uventet utfall. Bakgrunn: Min erfaring med personalarbeid og refleksjonsarbeid er at det er behov for refleksjonsarenaer og det å bli sett som yrkesutøver. Dette er særlig viktig på arbeidsplasser der ansatte arbeider mye alene, slik som i hjemmetjenesten. Refleksjonsarbeid kan bidra til å påvirke organisasjonskulturen i positiv retning og vil være med på å danne gode læringsmiljø for ansatte og studenter. Studentene vil da møte en ”kultur” som er i samsvar med kvalitetskrav, nasjonal strategi for kvalitetsforbedring og studiekrav, ja et samsvar mellom teori og praksis. Målgruppen vil være alle ansatte og studenter. Arbeidet vil også legge grunnlag for videre prosjektarbeid/ forskning, noe som fordrer refleksjonskompetanse. Mål: Bevisstgjøring av ansatte og studenter i forhold til etiske vurderinger og dilemma. At refleksjonsarbeid blir implementert i sonens/ avdelingens forbedringsarbeid. Metode: Vi benytter en dialogmetode der SAMTALEN handler om å dele erfaringer og innsikt, ydmykt – åpent, uten å skulle vinne. Gleden er den utvidede forståelse, og synergien er stor når ingen kappes om å være flinkest eller sterkest. ( David Bohm) Utgangspunkt for dialogen er inntrykk som erfaring, og situasjoner fra arbeidshverdagen deles i gruppene. Det er i hverdagsspråket og i de historiene som fortelles at verdier og forståelsesformer kommer til uttrykk. Anerkjennende intervju (AI – Appreciative Inquiry) benyttes i diskusjoner og tilbakemeldinger. Kvaliteten på tjenestene avhenger av relasjonen mellom dem som yter tjenester og den som mottar dem. Gode og trygge relasjoner forutsetter etisk bevisste medarbeidere med evne til å reflektere over egen adferd, verdier og holdninger. Jeg vil presentere prosjektarbeidet med fokus på gruppeprosesser, relasjonsbygging og etisk refleksjon. Inger-Lise Magnussen Universitetslektor v/ UiN, Stokmarknes. Inger-lise.magnussen@uin.no