Barns levekår og hverdagsliv i Agder. Delrapport 2. En kartlegging av barns levekår og hverdagsliv i Arendal, Froland, Grimstad, Mandal og Lindesnes

I denne rapporten presenteres andre sett av de første analysene fra prosjektet «Barns levekår og hverdagsliv», som er finansiert av Sørlandets kompetan-sefond, Aust-Agder kompetansefond og Senter for likestilling ved Universi-tetet i Agder. Prosjektet springer ut fra forskning som viser at Agder har særlige utfordringer knyttet til levekår og likestilling, og at denne situasjonen har vart over tid. Formålet med prosjektet er å belyse barns situasjon i et le-vekårsperspektiv, både her og nå og med tanke på fremtiden. Levekår sees i denne sammenheng i et ressursperspektiv, og forstås ut fra Allardts velferds-begrep, der dimensjonene å ha (materielle ressurser), å være (deltakelse og kulturelle ressurser) og å elske (sosiale ressurser) legges til grunn. Datainnsamlingen har blitt gjennomført i to runder, og det foreligger en egen rapport fra første runde (Nilsen et al. 2012). Datamaterialet fra undersøkel-sens andre runde, som denne rapporten er basert på, består av 549 spørre-skjema som er besvart av femteklassinger ved 25 skoler i kommunene Aren-dal, Froland, Grimstad, Mandal og Lindesnes. Datainnsamlingen ble gjen-nomført i løpet av skoletiden mens det var en forsker til stede. Kommunene i utvalget varierer i størrelse og beliggenhet/sentralitet, og er lokalisert i to ulike regioner i Agder, hhv Østre Agder (Arendal, Froland og Grimstad) og Lindesnes regionen (Mandal og Lindesnes). Det har i tillegg blitt samlet inn spørreskjema fra barnas foresatte. I denne rapporten er det imidlertid kun barneskjemaene fra datainnsamlingens andre runde, som ble gjennomført fra januar til mars 2012, som legges til grunn. Svarprosenten i dette datamateria-let er på 60%. Problemstillingene som belyses er hvordan hverdagslivet arter seg for barn i de fem Agder-kommunene, med fokus på dimensjonene å ha, å være og å elske, og hvorvidt det kan identifiseres noen systematiske sammenhenger mellom barnas bosted og kjønn, og hvordan hverdagslivet arter seg langs de samme dimensjonene. Rapporten består hovedsakelig av bivariate analyser mellom ulike forhold knyttet til levekårsdimensjonene og variablene bosted (kommune) og kjønn.