Cristin-prosjekt-ID: 2062596
Sist endret: 22. mai 2020, 11:47

Cristin-prosjekt-ID: 2062596
Sist endret: 22. mai 2020, 11:47
Prosjekt

Effekt av et program for forebygging av internett-relaterte og fysiske seksuelle overgrep mot barn.

prosjektleder

Svein Øverland
ved PH - Avd. for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri ved St. Olavs Hospital HF

prosjekteier / koordinerende forskningsansvarlig enhet

  • PH - Avd. for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri ved St. Olavs Hospital HF

Klassifisering

Vitenskapsdisipliner

Rettspsykiatri

Emneord

Seksualisert vold

HRCS-helsekategori

  • Mental helse

HRCS-forskningsaktivitet

  • 5 Utvikling av behandlinger og terapeutiske intervensjoner

Kategorier

Prosjektkategori

  • Doktorgradsprosjekt

Kontaktinformasjon

Telefon
48190699
Sted
Svein Øverland

Tidsramme

Aktivt
Start: 24. august 2020 Slutt: 3. januar 2024

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Effekt av et program for forebygging av internett-relaterte og fysiske seksuelle overgrep mot barn.

Populærvitenskapelig sammendrag

Prosjektet ønsker å finne ut et program for personer som har brukt seksuelt overgrepsmateriale (tidligere kalt "barnepornografi") faktisk virker. Programmet har vært i drift siden 2018 og er et samarbeid med politiet. Politiet oppsøker personer som har brukt overgrepsmateriale og som ønsker å få hjelp til ikke å gjøre det igjen. Undersøkelsen bygger på psykologisk kartlegging og risikovurdering av deltagerne i programmet (Proteus) og undersøker om deltagerne på nytt er oppdaget og dømt for bruk av overgrepsmateriale eller andre seksualforbrytelser etter tre år etter avsluttet program. 

Vitenskapelig sammendrag

Proteus består av 8 halvannen time lange konsultasjoner rettet mot å redusere risiko for nye internett-relaterte seksuallovbrudd og fysiske seksuallovbrudd. Deltagere er personer som har blitt oppsøkt av Trøndelag politidistrikt etter å ha benyttet ulovlige nettressurser knyttet til deling og bruk av overgrepsmateriale (tidligere benevnte "barnepornografi") og som deretter har samtykket til det kriminalitetsforebyggende programmet Proteus.

 

Hovedmål med prosjektet er å undersøke den kriminalitetsforebyggende effekten av Proteus-prosjektet. Utfallsmål vil være andel tilbakefall til seksuallovbrudd definert som registrering i strafferegisteret tre år etter avsluttet deltagelse i programmet.

 

Videre er det et mål å få kunnskap om hvilke risikofaktorer, motivasjon og personlighetstrekk som har sammenheng med internett-relaterte seksuallovbrudd. Det vil i den forbindelse gjennomføres kartlegging av deltagernes psykisk helse og personlighet, samt gjennomføring av risikovurdering ved hjelp av tre risikovurderingsinstrumenter. Mistenkte som ikke ønsker å delta i Proteus, vil bli spurt om å bidra i undersøkelsen ved å fylle ut et spørreskjema og ulike kartleggingsskjema utlevert av Politiet.

Hypotesen er at deltagerne i Proteus vil ha andre personlighetsmessige og kriminogene karakteristika enn personer dømt til fengsel for fysiske seksualforbrytelser, for eksempel at deltagerne er yngre og mer "veltilpasset" enn andre seksualforbrytere. Prosjektet vil videre undersøke om det er forskjeller mellom mistenkte som frivillig deltar i Proteus sammenlignet med mistenkte som ikke ønsker deltagelse i Proteus.

 

Til sist vil målet være å få kunnskap om hvorledes deltagerne opplever nytten og relasjonen til terapeutene målt gjennom deltagernes skåring av terapeutallianse og nytte etter hver enkelt sesjon. Hypotesen er at deltagerne opplever allianse og nytte som god på tross av en mer konfronterende stil hos behandler enn ved andre behandlingsformer for behandling av seksuallovbruddsdømte.

Metode

Prosjektet vil i hovedsak bygge på en prospektiv kohortstudie studie og med et kvantitativt design. Målet er at 50 personer som henvises av Politiet i Trøndelag vil gjennomføre det risikoforebyggende tiltaket Proteus og samtidig samtykke i å delta i undersøkelsen. Tilsvarende er målet at 50 personer som ikke ønsker å delta i Proteus, samtykker i å gjennomføre en spørreundersøkelse og psykologisk kartlegging. For begge gruppers del vil personene ha status som å være under etterforskning. Samtykke eller ikke samtykke i deltagelse i Proteus eller undersøkelsen, vil ikke påvirke den videre etterforskningen.

Begge grupper gjennomgår en kartlegging av psykisk helse, personlighetstrekk og andre psykologiske forhold som forskning viser kan ha en sammenheng med internett-baserte og fysiske seksuallovbrudd. Deltagerne i kontrollgruppen mottar en lukket konvolutt med intervjuspørsmål og kartleggingsskjema utlevert av Politiet. Politiet eller andre får ingen informasjon om hvem som faktisk har kontaktet Proteus eller deltar på andre måter i undersøkelsen. Prosjektgruppen får ikke informasjon om hvem som takker nei til deltagelse i Proteus eller til å bidra i undersøkelsen. Politiet opplyser derimot forskningsgruppen om hvor mange som får tilbud om deltagelse i Proteus og kartlegging.

Deltagere i Proteus får spørreskjema og kartleggingsskjema utlevert av behandler direkte.

Deltagere i den kliniske gruppen gjennomgår i tillegg en personlighetstest og vurderes med risikovurderingsinstrument for både internett-relaterte og fysiske seksuallovbrudd. Deltagerne i Proteus skårer dessuten opplevd nytte og allianse ved hjelp av måleinstrument for feedback-informerte tjenester.

 

Tilbakefall til nye seksuallovbrudd måles gjennom tilgang til Strafferegisteret (også kalt Reaksjonsregisteret) som inneholder opplysninger om ilagt straff og andre tiltak som følge av lovbrudd. Sammenligning av gruppene og tilbakefallsrate analyseres med Statistical Package of the Social Sciences (SPSS), versjon 25.

Utstyr

Psykologiske kartleggingsverktøy, risikovurderingsverktøy, personlighetstester.

prosjektdeltakere

prosjektleder

Svein Øverland

  • Tilknyttet:
    Prosjektleder
    ved PH - Avd. for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri ved St. Olavs Hospital HF

Kirsten Rasmussen

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved PH - Avd. for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri ved St. Olavs Hospital HF
1 - 2 av 2