Drap i Norge 1955-1982, en kriminologisk-historisk studie.

Drap er en forbrytelse som kvalifiserer til lovens strengeste straffer. Ifølge naturrettslig tenkning er ethvert menneske er født med visse grunnleggende og umistelige rettigheter, og retten til liv er en sentralt rettighet. Dette kan gjenfinnes i det faktum at det å ta noens liv har vært forbundet med straff i alle samfunn til alle tider. Definisjonen av hva et samfunn ellers ser på som kriminelt kan variere med tid og sted, historiske og kulturelle forhold, samfunnsinteresser, maktinteresser og påvirkningskraft. Definisjonen av hva et drap er kan derimot også variere. Når er et drap overlagt? Når er drap nødverge? Hva kan være formildende omstendigheter for et drap? Betingelsene for straffbarhet er gjenstand for stadige grensedragninger, og hvilken straff som gis er et resultat av meningsdannende prosesser. Analysen i studien vil konsentrere seg om faktorer som antall, tilbakefall, kjønn, straff, strafferettslig tilregnelighet, offer, motiv og drapsmetode, samt røre ved den historiske konteksten som omkranser de dokumenterte drapshandlingene og datainnsamlingsprosessen. Slik kan spørsmål om hvilke typer drap som ble begått i Norge årene 1955-1982, hvem som sto bak drapene, hvem som ble drept og hva slags straff drapene medførte, besvares og beskrives både i tall og tekst.      

Studien er en historisk-kriminologisk analyse av drap og drapsforsøk begått i Norge i årene 1955- 1982, og studien er metodisk bestemt av den mengden og bredden av informasjon som universitetslektor Ragnar Christensen (1922-2011) innhentet gjennom flere tiår. Hans første publikasjon fra 1956 danner et bakteppe for det prosjektet som her planlegges. Christensen samlet inn opplysninger fra politirapporter, straffesaksdokumenter og rettspsykiatriske erklæringer. Materialet er samlet inn gjennom en lengre periode og med godkjenning fra alle aktuelle instanser. Av ulike grunner ble materialet aldri publisert på. 

Metoden i prosjektet vil være en empirisk drevet dokumentanalyse. I denne studien er det innhentet informasjon fra alle saker der det er, eller ville blitt, tatt ut tiltale for drap, medvirkning til drap, eller drapsforsøk. Utvalgskriteriet er altså basert på juridiske paragrafer. Det er notert navn, dato drapet fant sted, fødselsdato, detaljer om gjerningspersonens bakgrunn, skole, arbeid, somatiske helse, seksualliv, alkoholbruk, tidligere begått kriminalitet, drapsmetode, motiv for gjerningen og drøfting av den rettspsykiatriske vurderingen. Den samlede informasjonen skal systematiseres og legges i en database, for å muliggjøre en solid kvantitativ og kvalitativ analyse. Databasen vil lagres på sikkert sted, i tråd med de regler institusjonen er forpliktet til å følge.