Plakkbyrde i halskar og lyskekar og ikke-alkoholisk fettlever som prediktor av hjerte- og karsykdom

Plakkbyrde og ikke-alkoholisk fettlever som prediktor av hjerte- og karsykdom FORMÅL Hovedformål i) Undersøke om enkel kvantifisering av plakkbyrde (PB) i halskar og lyskekar og gradering av ikke-alkoholisk fettlever (NAFLD) med ultralyd kan forbedre risikovurderingen av hjerte og karsykdom (HKS). Sekundære formål: ii) Studere sammenhengen mellom enkel kvantifisering av plakkbyrde i halskar og lyskekar med ultralyd og estimert kardiovaskulær risiko ved NORRISK-2. iii) Undersøke sammenhengen mellom NAFLD status vurdert med ultralyd, asymptomatisk arteriosklerose i halskar og lyskekar og tradisjonelle risikofaktorer for HKS. iv) Studere sammenhengen mellom plakkbyrde i halskar og lyskekar vurdert med ultralyd og forekomsten av HSK etter 3,5 og 10 år, og å undersøke om NAFLD status forbedrer risikovurderingen. MATERIALE Studiepopulasjonen inkluderer 15 000 fortløpende selvhenviste menn og kvinner til helsesjekk ved privat helseaktør Austad Diagnostikk sine klinikker Helsesjekken innebærer konsultasjon hos en erfaren radiolog og inkluderer medisinsk intervju, ultralydundersøkelse (av halsarterier, bukaorta og lyskearterier, skjoldbruskkjertelen, indre organer i buken og bryster hos kvinner) og gjennomgang av resultatene. En subpopulasjon på 5 500 deltakere dannes fra fortløpende deltakere ved de klinikkene hvor man i tillegg har mulighet til å registrere kliniske kardiovaskulære risikofaktorer (inkludert blodtrykk og blodprøver) og hvor sykepleiere er tilgjengelig for intervju av deltakerne. Får å kartlegge deltakere som kan være kandidater for primærprofylakse mot HKS i henhold til NORRISK-2 inkluderes menn og kvinner 45-74 år, mens personer med kjent HKS og diabetes ekskluderes. METODE 1 Ultralyd data Radiologen registrerer antall plakk, antall karsegmenter med plakk og summerer samlet plakktykkelse i halsarterier og lyskearterier. Videre diagnostiseres og graderes NAFLD basert på leverens ekkogenisitet og attenuasjon. Alle klinikker benytter samme ultralydutstyr. 2 Tradisjonelle risikofaktorer og NORRISK-2 a) Livsstil, medisinering og familiehistorie Radiologen kartlegger risikofaktorer for HKS i henhold til NORRISK-2 under anamnesen, inkludert kjent HKS, HKS i familien, medisinering og røykehistorie. b) Kliniske risikofaktorer Blodtrykk og blodprøver for p-glukose, p-Totalkolesterol, p-triglycerider, Lp(a), p-HDL kolesterol og p-LDL kolesterol registreres i subpopulasjonen. c) NORRISK-2 10 års risiko for HKS estimeres som lav, middels og høy basert på tradisjonelle risikofaktorer i henhold til NORRISK-2. 3 Leversykdom Pasienter som blir diagnostisert med NAFLD ved ultralyd vil intervjues av radiologen for å avdekke andre årsaker til leversykdom inkludert viral hepatitt, autoimmun hepatitt og høyt alkoholforbruk. 4 Angina pectoris Sykepleier vil i henhold til Rose angina questionnaire kartlegge om deltakere i subpopulasjonen har symptomer på angina pectoris. 5 Register data Man vil søke Datatilsynet for tilgang til informasjon fra Hjerte- og karregisteret (HKR) om forekomsten av HKS i vår studiepopulasjon etter 3,5, 5 og 10 år. Informasjonen i EPJ og HKR vil sammenkobles via hver deltakers unike fødsels- og personnummer. NYTTEVERDI Prosjektet kan gi informasjon om plakkbyrden i halskar og lyskearterier vurdert med ultralyd i en delvis selektert populasjon av menn og kvinner 45-74 år i Norge. Videre kan prosjektet gi informasjon om verdien av ulike klinisk anvendelige metoder for kvantifisering av plakkbyrde i halskar og lyskearterier. Prosjektet kan gi informasjon om sammenhengen mellom NAFLD, plakkbyrde i halsarterier og lyskearterier og tradisjonelle risikofaktorer. Videre vil prosjektet belyse om plakkbyrde i halskar og lyskearterier kan gi terskelverdier for fremtidig risiko for HKS. Til sist vil prosjektet gi informasjon av tilleggsverdien av plakkbyrde vurdert med ultralyd utover NORRISK-2 ved vurdering av individuell kardiovaskulær risiko.