Kunstgress-studien

Bakgrunn: De siste årene har det blitt mer oppmerksomhet rundt ulike miljøproblemer som kan være knyttet til bruk av gummigranulat som innfyll i kunstgressbaner da disse spres i miljøet ved at de fraktes med vann, blandes inn i jorden og at det lekker ut kjemikalier fra granulatene til miljøet. Ifølge Miljødirektoratet utgjør kunstgress med gummigranulat en betydelig kilde til utslipp av mikroplast i Norge. Det er også blitt et økt fokus på utslipp av nanoplast til miljøet. Ulike typer mikro- og nanopartikler kan virke inn på immunsystemet ved at de forårsaker betennelsesreaksjoner (f.eks. partikler fra eksos). På grunn av store tekniske utfordringer med å kunne måle mikro- og nanoplastpartikler, har det vært vanskelig å genere gode humane eksponeringsdata. Dermed har vi liten kunnskap om mulige helseeffekter av mikro- og nanoplastpartikler hos mennesker. Formål: Kunstgress-studien er en del av det EU-finansierte prosjektet POLYRISK hvor vi ønsker å få bedre kunnskap om mikro- og nanoplastpartikler vi utsettes for i miljøet og hvordan disse kan påvirke immunresponsen vår. I POLYRISK skal vi blant annet utvikle og bruke ny teknologi for måling av mikro- og nanoplastpartikler i prøver vi samler inn fra forskjellige miljøer samt humane biologiske prøver. Vi skal også gjennomføre fem humane studier med eksponering for ulike typer mikro- og nanoplastpartikler, hvor kunstgress-studien har fokus på mikro- og nanoplastpartikler fra gummigranulat innfyll. Studie design: Unge voksne fotballspillere (n=44) skal spille to kamper i haller med kunstgress, en bane med gummigranulat innfyll laget av kvernede bildekk (det mest brukte innfyllsmaterialet i Norge) og med innfyll bestående av sand og knuste olivensteiner. Studien har en overkrysningsdesign. For å unngå en overføringseffekt fra den første til den andre kampen, skal det være en utvaskingsperiode på 14 dager mellom de to kampene. For å oppnå formålet med studien skal vi 1) samle inn luftprøver under kampene og undersøke mengden og typen mikro- og nanoplastpartikler i disse prøvene, 2) samle inn blod, urin og prøver tatt fra nesehulen fra spillerne før og etter hver kamp for å undersøke mengden partikler og kjemiske stoffer som kan komme fra disse partiklene, og 3) undersøke effekter av eksponering for mikro- og nanoplastpartiklene på immunresponsen ved å måle en rekke betennelse og immunologiske markører i blod, urin, spytt og prøver tatt fra nesehulen før og etter hver kamp. En bred kartlegging av immunresponsen vil også bli utført ved hjelp av CyTOF; en høydimensjonell massecytometri som muliggjør detaljert klassifisering av undergrupper av celler og deres aktiveringsstatus, og samtidig påvisning av funksjonelle markører som intracellulære cytokiner, signalveier og proliferasjon. Nytteverdi: Kunstgress-studien vil gi viktig kunnskap om mulige effekter av mikro- og nanoplastpartikler fra kunstgressbaner på immunsystemet. Det vil være et spesielt fokus på betennelsesresponser da slike responser er involvert i mange kroniske sykdommer. Studier på betennelsesresponser er derfor viktig for å få mer kunnskap om mulige helseeffekter av mikro- og nanoplastpartikler hos mennesker. Dette er kunnskap som kan benyttes av myndigheter for regulering av bruk og utslipp av mikro- og nanoplastpartikler, og dermed bidra til å skape et sunt og trygt miljø.