Translasjon og implementering av forskningsbasert kunnskap fra END-prosjektet gjennom bruk av forskningssirkler

Unaturlig død, inkludert narkotikarelatert (NR)-død, gir en økt risiko for langvarig sorgreaksjoner, traumarelaterte reaksjoner og redusert livskvalitet og funksjon i dagliglivet. I Etterlatte ved narkotikarelatert død (END)-prosjektet har vi gjennom flere år utviklet kunnskap om hva det innebærer for nære familiemedlemmer og venner å miste en nærstående i narkotikarelatert død (NR-død) og hvilke behov etterlatte ved NR-død har for hjelp, et understudert forskningsfelt https://www.hvl.no/end. Det er publisert en rekke forskningsartikler fra prosjektet. I perioden 2010-2020 døde i snitt 271 personer i Norge på grunn av narkotikabruk og en kan regne rundt 10 nære etterlatte ved hvert dødsfall. Kunnskapen som produseres i END har potensiale for å gi grunnlag for bedre hjelp til disse gruppene etterlatte. Med bakgrunn i de høye dødstallene er det derfor viktig at kunnskap fra END-prosjektet når ut til praksisfeltet og blir brukt til forbedring av tjenestetilbudet til etterlatte. 

Implementeringsforskning i helse- og velferdsfeltet viser at det tar 17 år fra forskningsbasert kunnskap utvikles til den implementeres i praksis. Forskningsbasert kunnskap kan sjelden overføres direkte til praksisfeltet. Dette skaper et tidsgap mellom oppdatert forskningsbasert kunnskap og mål om at tiltak som etableres i praksisfeltet til enhver tid er basert på beste tilgjengelig kunnskap. 

En utfordring som denne studien søker å adressere, er hvordan det kan arbeides for å implementere den forskningsbaserte kunnskapen fra END-prosjektet på en måte som bidrar til å utvikle feltet og tjenestetilbudet videre. Konkret vil Ph.d.- stipendiaten gjennom et aksjonsforskningsdesign prøve ut forskningssirkel som arbeidsmetode for translasjon og overføring av kunnskap fra END-prosjektet til praksisfeltet. Forskningssirkler er en systematisk samarbeidsmetodikk som vil foregå over et gitt tidsrom der ulike aktører, forskere, brukere (her: etterlatte) og andre interessenter arbeider sammen som likestilte aktører med det aktuelle tema som tas opp i sirkelen og gjennom dette involveres i en samskapingsprosess. I denne studien skal deltakerne arbeide sammen med å gjøre forskning relevant for praksisfeltet og utvikle egne aksjoner/praksisinnovasjoner for forbedring av tjenestetilbudet til etterlatte ved NR-død..     

Problemstillinger i Ph.d.-studien: 

Overordnet problemstilling: 

Hvordan fungerer forskningssirkler som arena for translasjon og implementering av ny forskningsbasert kunnskap innenfor helse- og velferdstjenester?  

Problemstilling 1: 

Hvordan skjer forskningsformidling og fortolkning i forskningssirkelen, og hvordan opplever deltakerne nytte og relevans av prosessene?  

Problemstilling 2: 

Hvordan kan deltakelse i forskningssirkler bidra til utvikling av lokale praksisinnovasjoner, og hva erfares som drivere og barrierer for samskaping av nye lokale tiltak? 

Problemstilling 3: 

Hvordan skjer dialogen i forskningssirkler og hvilke betingelser gir dialogen for samskaping?

Metodisk tilnærming: Aksjonsforskning  og forskningssirkler som ramme for aksjoner

Aksjonsforskningsformen som planlegges brukt i denne Ph.d.-studien dekkes i Reason og Bradbury sin definisjon av aksjonsforskning:   

A participatory process concerned with developing practical knowing in the pursuit of worthwhile human purposes. It seeks to bring together action and reflection, theory and practice, in participation with others, in the pursuit of practical solutions to issues of pressing concern to people, and more generally the flourishing of individual persons and their communities. (Reason og Bradbury, 2015, s. 4 ) 

Ph.d.-prosjektet skal designes slik at forskningssirkelen danner en nær og deltakende ramme for aksjonsforskningen og aksjoner som deltakerne i forskningssirkelen sammen bestemmer, utformer og gjennomfører basert på kunnskapsdeling og formidling i sirkelen. Greenwood og Levin (2006) beskriver tre kjerneelement som må være til stede for at en prosess skal kunne defineres som aksjonsforskning. De tre elementene er, 1) Aksjon - det foregår en handling, noe skal forbedres og forandres. I denne studien; forskningssirkelens deltakere skal prøve ut tiltak i egen organisasjon i løpet sirkelens andre fase. 2) Forskning - noe skapes og noe utløper fra det igjen som bidrar til kunnskapsutvikling. I denne studien; den forskningsbaserte kunnskapen fra END presenteres, reflekteres over, bearbeides og gjennom dette arbeidet kan det oppstå nye iaktakelser og erfaringer som kan legge grunnlag for målrettede og tilpassede praksisinnovasjoner i helse- og velferdstjenestene. I tillegg til den konkrete bearbeidingen av END-kunnskapen vil det bli forsket på om forskningssirkler er en metode som kan egne seg for kunnskapstranslasjon og implementering av kunnskap i komplekse felt.  3) Deltakelse - deltakerne har eierskap til og prosessen der kunnskap skapes, er demokratisert. I denne studien; Deltakerne i forskningssirkelen vil arbeide sammen er med forskerne som har fremforsket kunnskapen om å forstå og omsette den forskningsbaserte kunnskapen til praksisfeltet.  

Det finnes ingen formelle prosedyrer eller arbeidsmetodikk, men noen grunnleggende prinsipper og trinn i forskningssirkelarbeidet. I denne forskningssirkelen er det planlagt tre faser. Fase 1) Presentasjon av kunnskap utviklet i END-prosjektet direkte fra forskerne og refleksjon rundt kunnskapen som igjen danner basis for tjenester som skal gis etterlatte. Fase 2) Bruke ny kunnskap til å utvikle lokale praksisinnovasjoner i egen organisasjon.  Fase 3) Evaluering og revisjon. Her vil deltakerne få mulighet til å evaluere og vurdere aksjonene de har satt i verk. 

I denne studien vil Ph.d.-kandidaten, med sin lange erfaring fra arbeid med pårørende/etterlatte og medlem i END-prosjektet siden oppstart, være både deltaker og medforsker i forskningssirkelen.