Livskvalitet, subjektiv helse og psykiske plager etter skader. Analyser av samvariasjon basert på folkehelseundersøkelsene i fylkene (FHUS)

I dette prosjektet ønsker vi å undersøke i hvilken grad har de som har vært utsatt for skader mindre gunstige skår på mål på livskvalitet, psykiske plager og subjektiv helse. Folkehelseundersøkelser i fylkene (FHUS) er nå gjennomført i syv av de nye fylkene (Agder, Rogaland, Møre og Romsdal, Nordland, Troms og Finnmark, Vestfold og Telemark og Viken) og i to av de «gamle» (Hordaland og Sogn og Fjordane). Det er dessuten gjennomført egne datainnsamlinger som omfatter spørsmål om korona i Agder, Nordland, Oslo og Vestland. Det foreligger ved inngangen til 2022 datasett som omfatter mer enn 300 000 personer. I dette forskningsprosjektet ønsker vi imidlertid å bruke data fra de tre fylkene Troms og Finnmark (datainnsamling 28. mai – 14. juni 2019), Nordland (27. januar til 16. februar 2020), og Agder (14. september til 5. oktober 2020). I alt 163 817 personer ble invitert til å delta i disse datainnsamlingene. Det var 74 030 som deltok. Dette gir en deltakelse på 45,2 %. I analysene som omfattes av denne søknaden til REK baserer vi oss på fire spørsmål som dreier seg om skader. De vil fungere som prediktorer i analysene: 1. Har du i løpet av de siste 12 måneder vært utsatt for én eller flere skader som førte til at du oppsøkte lege eller tannlege? Svaralternativ: Ja, én; Ja, flere; Nei. 2. Hva var årsaken til skaden? (Hvis mer enn én skade, tenk på den alvorligste). Svaralternativ: Ulykke; Vold/overfall; Annen årsak. 3. Har du noen funksjonsnedsettelse eller har du plager som følge av skade? Vi tenker også på plager som kommer og går. Svaralternativ: Ja; Nei. 4. Hvis ja: Hvordan påvirker disse funksjonsnedsettelsene din hverdag? Svaralternativ: I stor grad; I noen grad; I liten grad; Ikke i det hele tatt. Utfallsvariablene er basert på følgende spørsmål og spørsmålsgrupper: 1. Hopkins symptomliste (Hopkins’ Symptoms Checklist) 2. Global livskvalitet (Tilfredshet med livet; Hvor meningsfylt er livet). 3. Positiv affekt (Glede; Involvering). 4. Negativ affekt (Bekymret; Nedfor eller trist; Irritabel; Ensom; Engstelig). 5. Positive sosiale relasjoner (Støttende og givende sosiale relasjoner; Bidrar til andres lykke og livskvalitet). 6. Sosial kapital (Tillit, Tilhørighet; Trygghet). 7. Plaget av søvnproblemer. Responskategorier: Ikke plaget; Litt; En hel del; Svært mye. 8. Ensomhet ble målt ved bruk av UCLA Lonliness Scale 9. Global subjektiv helse ble målt med ett ledd: Hvordan vurderer du alt i alt din egen helse? Til analyse av dataene vil vi, i tillegg til enkel deskriptiv statistikk, bruke General Linear Modelling i Complex-modulen i SPSS versjon 27. Complex er nødvendig å benytte ved vekting av data der innbyggere fra kommuner som er oversamplet vektes ned tilsvarende. Dette for å få korrekte estimater av standardfeil, konfidensintervall og signifikansverdier. Deltakerne i folkehelseundersøkelsene i fylkene bidrar til å gi oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorene som kan virke inn på denne. Denne informasjonen vil i neste omgang bli lagt til grunn for det lokale og nasjonale folkehelsearbeidet. I tillegg til folkehelsearbeidet er det et mål å bruke opplysningene fra folkehelseundersøkelsene i forskning. I dette prosjektet ønsker vi å undersøke i hvilken grad har de som har vært utsatt for skader har en mindre gunstige skår på mål på livskvalitet, psykiske plager og subjektiv helse. Det foreligger datasettet omfatter mer enn 70 000 mennesker, noe som gir en unik mulighet til å studere disse så vel som andre problemstillinger som er relevant for folkehelsen.