Lav utdanning er assosiert med høy dødelighet og dårligere helse. Kunnskap om hvordan vi best kan støtte barns utvikling og utdanningsløp fra tidlig alder kan derfor ha store folkehelsefordeler. I Norge går 97% av alle barn i barnehage før de begynner på skolen. Barnehagekvaliteten varierer. Å gå i barnehage med høy kvalitet kan gi fordeler for senere utvikling og skoleresultater, men om denne effekten vedvarer utover tidlige skoleår er fortsatt usikkert. Det er behov for mer kunnskap fra studier som følger de samme personene over tid.
Historiske hendelser og sosiale erfaringer fra barnehagen og skolen påvirker også barns velvære, psykiske helse, skolemotivasjon og prestasjoner. Vi mangler imidlertid gode studier om hvordan erfaringen med å oppleve Covid-19 pandemien eller sosiale forhold, som det å bli mobbet i tidlig skolealder, kan spille en rolle for hvordan barnehagekvalitet og senere utfall henger sammen.
Vårt mål i denne studien er å frembringe ny kunnskap om hvordan vi kan sikre gunstige oppvekstforhold i barnehage og skole når vi tar Covid-19 pandemien og sosiale forhold med i betraktningen. Vi vil også studere betydningen av tidlige relasjoner til lærere for senere utviklingsveier, psykisk helse og skoleutfall som karakterer og testresultater. Videre vil vi undersøke om genetisk disposisjon, kjønn, sosioøkonomisk bakgrunn, fødselsvekt og for tidlig fødsel kan endre betydningen av tidlige utdanningserfaringer for senere utvikling og utdanning. Ved å bruke unike longitudinelle data fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) koblet med registerdata fra Medisinsk fødselsregister (MFR), Norsk pasientregister (NPR), Kontroll og utbetaling av helserefusjoner (KUHR), registerdata fra Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB) og andre variabler fra Statistisk sentralbyrå (SSB) samt data fra Utdanningsdirektoratet vil vi frembringe ny kunnskap med betydning for intervensjoner og forebygging. Denne kunnskapen vil på sikt kunne gi flere barn gode utdanningsmuligheter og bedre helse.
Formidling av resultater
Resultatene vil bli publisert i vitenskapelige fagfellevurderte tidsskrifter og de vil bli presentert på nasjonale og internasjonale møter og konferanser. Resultatene skal også offentliggjøres gjennom Folkehelseinstituttet sin nettside, og viktige funn vil bli kommunisert til deltakerne gjennom nyhetsbrev fra MoBa.
Rettslig grunnlag og godkjenninger
Prosjektet er godkjent av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK sør-øst B) – referansenummer 421297. Behandlingen av personopplysninger har sitt rettslige grunnlag i GDPR art. 6 nr. 1 e) og art. 9 nr. 2 j), med supplerende rettslig grunnlag i personopplysningsloven §§ 8 og 9.
Se lenker for mer informasjon om:
Deltakeres rett til innsyn, retting og sletting av helseopplysninger:
https://www.fhi.no/div/personvern/til-allmennheten/rett-til-informasjon-om-innsyn-i-og/
Hva betyr det å være deltaker i MoBa:
https://www.fhi.no/studier/moba/sos/
Slik behandles personopplysningene dine i MoBa:
https://www.fhi.no/studier/moba/deltakere/slik-behandles-personopplysningene-dine/
