Nedgangen i hjerte og karsykdom i Norge kan forklares med mindre røyking og bedret kosthold og behandling. Samtidig opplever vi økende overvekt og det er fortsatt mange som ikke oppnår behandlingsmål for hypertensjon. Ved overskudd av energi kan fettet lagres ikke bare i lårene, men også i buken, leveren, og muskler (til sammen=bukfett). Disse lagrene er forbundet med hjerte- og karsykdom og type 2 diabetes. En gruppe som fortsatt er spesielt utsatt for hjerte-karsykdom er personer med ukontrollert hypertensjon. Mange av disse personene har også overvekt. Abdominal fedme og insulinresistens bidrar til økt perifer motstand ved ukontrollert hypertensjon. Pasienter med denne kombinasjonen av helseplager vil tjene på systemisk livsstilsintervensjon, men dette blir oftest gitt helt i starten, men ofte ikke gjentatt senere i sykdomsforløpet. Det er få tilgjengelige studier som ser på effekten av livsstilsintentervensjon på toppen av to eller flere anti-hypertensive medikamenter hos personer med ukontrollert hypertensjon og abdominal fedme. Vi ønsker å identifisere disse personene fra vår poliklinikk og fra forskningsregisteret for hypertensjon (REK2017/477). Personene vil så bli tilfeldig randomisert enten til en gruppe som får kostholdsintervensjon for vektreduksjon med oppfølging hos klinisk ernæringsfysiolog eller i en gruppe som øker treningen til minst 150-300 minutter i uken. Intervensjonen vil vare i 6 mnd og total oppfølgingstid blir 1 år. Vi vil også inkludere en kontrollgruppe i studien som ikke vil gjennomgå noen intervensjon, men få standard poliklinisk oppfølging. Vi stiller følgende spørsmål: Hva er forskjell i antall personer som oppnår behandlingsmål for hypertensjon etter endring i kosthold/vekt eller økt fysisk aktivitet etter 6 mnd og 1 år og sekundært hva er forskjell i mengde bukfett, immunrespons og risiko for hjerte-karsykdom etter ulik intervensjon?
