"Verden på norsk – en digital utforsking av bibliomigrasjon og anmeldelser av oversatt litteratur"

Vårt overgripende mål er å bidra til bibliotekutvikling på feltet digital humaniora (DH) i form av økt samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket og flere fag- og forskningsbibliotek, og, på sikt, folke- og skolebibliotek. De konkrete målene er å skape to digitale ressurser: 1) Et interaktivt kart over bibliomigrasjonsmønster* for oversatt litteratur i Norge og 2) Et dynamisk korpus av et utvalg norske avisanmeldelser av oversatt litteratur innenfor samme tidsperiode. 

I dette prosjektet vil vi legge til rette for DH-prosjekter i akademia og bibliotekene, ved å styrke bibliotekenes kunnskap og infrastruktur innenfor DH opp mot forskning og formidling av forskning. Gjennom å skape fagressurser som er åpent tilgjengelige bidrar vi med empiri innenfor både oversettelsesforskning og metodeutvikling i digital humaniora.

*Med bibliomigrasjon mener vi litteraturens eksport- og importmønstre over hele verden.

Prosjektet plasserer seg forskningsmessig innenfor digital humaniora og oversettelsesvitenskap. Digital humaniora har vært i sterk utvikling i senere år. Digitale verktøy og metoder har åpnet for nye muligheter innenfor forskning på blant annet litteratur og språk og gjort det enklere for forskere å forholde seg til, og nyttiggjøre seg, den stadig økende informasjonsmengden i dagens samfunn.

Imidlertid er digital humaniora i bibliotekssammenheng relativt nytt og med mye uutprøvd potensiale, både når det gjelder typen bidrag fra forskningsbibliotekarer, og hvilke ressurser som kan skapes i samarbeidet mellom vitenskapelig ansatte og bibliotekansatte (se for eksempel Zhang, Liu & Mathews 2015 og Zhang, Xue & Xue, 2021).

Fag- og forskningsbibliotek får stadig mer etterspørsel etter bistand til digitale metoder og ressurser, noe som krever økt kompetanse i bibliotekene og bereder grunnen for å være en reell forskningspartner istedenfor å kun gi støtte inn i prosjekter. Metoder og verktøy fra digital humaniora har heller ikke tidligere vært godt utnyttet innenfor forskning på spesielt litterær oversettelse og utenfor det engelske språkområdet (se for eksempel Horvath, 2021, Wakabayashi, 2019; Spence & Brandao 2021). Prosjektet vårt kan defineres som «big translation history» (BTH), det vil si at vi bruker digitale metoder og verktøy på store datamengder til å synliggjøre og bevisstgjøre oss på historiske sammenhenger og tendenser det er vanskelig å finne ut av manuelt. Gjennom vårt prosjekt vil de involverte fagbibliotekene utvikle og styrke sin kompetanse på digital forskningsstøtte og formidling og vi vil samtidig bidra til å fylle et vitenskapelige tomrom.

Vårt prosjekt består av to arbeidspakker. I første arbeidspakke, «Metadata mining» og visualisering av funn, vil vi, i tett samarbeid med Digital Lab (D-lab) på NTNU Universitetsbiblioteket (NTNU UB)/ Humanistisk fakultet på NTNU og ansatte ved Nasjonalbibliotekets Digital Humaniora-lab (NB DH-lab), utvikle et interaktivt kart over skjønnlitterære oversettelser til norsk.

Dette vil vi gjøre ved hjelp av metadata som finnes i nasjonale og internasjonale bibliotekkataloger. Kartet vil synliggjøre trender og tendenser i hvilke kulturer som oversettes (eller ikke) til norsk, og man vil kunne avgrense etter variabler som for eksempel tidsperioder, oversetter og utgivelsesland. Dermed kan kartet brukes ut fra ulike forsknings- og formidlingsperspektiver.  

I andre arbeidspakke, «Text mining», skal vi, også i samarbeid med NB DH-lab, skape et dynamisk anmeldelseskorpus over oversatt litteratur. Blant annet ut fra forskningsresultatene i første arbeidspakke (trender og tendenser) vil vi velge et relativt stort antall verk og samle inn anmeldelser av disse med utgangspunkt i NBs digitaliserte aviskorpus. Et slikt korpus vil være oppdaterbart, i form av at man kan legge til nye anmeldelser. Vi vil legge til rette for at man kan analysere tekstene ved hjelp av digitale metoder som topic modelling og sentiment analysis. Mulige innganger til å forske på dette korpuset er metaspråk i anmeldelsene og kriterier som brukes for å vurdere oversatt litteratur – og hvorvidt disse er ulike avhengig av hvilke deler av verden litteraturen kommer fra.

Sammen vil kartet og korpuset vise hvem som skriver litteraturen vi leser, hvordan ideologiske ideer spres, og kunne benyttes til å utfordre den eksisterende kanon av oversatt litteratur.