Mer enn noen annen historisk epoke har moderniteten produsert ruiner og aldri har så mange ting, gårsdagens nyvinninger, blitt gjort overflødige og utdaterte. Resultatet er et voksende ruinlandskap av forfallne fabrikker, forlatte industristeder, gjengrodde militæranlegg og utrangerte ting. Sammenlignet med antikke ruiner og "oldsaker" er imidlertid oppmerksomheten og omsorgen for modernitetens etterlatenskaper beskjeden. Heller ikke som minner om de prosesser og samfunn som
både skapte og ruinerte dem har dette utdaterte og aldrende materiellet blitt tillagt særlig verdi. Ofte ender det derfor opp med å bli kategorisert som skjemmende og forurensende søppel, som miljøtrussel, og vorrenovasjon og utsletting framstår som korrekt problemhåndtering. Alternativt kan de oppfattes som "dårlige minner", som utløser uønskete erindringer om traumatiske forhold i den nære fortid og som følgelig heller ikke gir grunn til omsorg og bevaring. I dette internasjonale forskningsprosjektet ser vi nærmere på modernitetens ruinlandskap i ulike deler av Europa (Norge/Svalbard, Russland, Island og Spania) og på de kulturelle og
estetiske preferansene som styrer vår oppfatning av disse levningene. Målsetningen å dels undersøke hvordan oppfatningen av moderne ruiner reflekterer normer for kulturell verdsetting og tilhørende estetiske
preferanser; dels å undersøke disse ruinenes (og følgelig tingenes) verdi som kilde til erindring og til historisk og kulturell kunnskap.
