Cristin-prosjekt-ID: 412938
Sist endret: 1. desember 2014 14:27

Cristin-prosjekt-ID: 412938
Sist endret: 1. desember 2014 14:27
Prosjekt

Tverrprofesjonalietet i helsefagutdanninger: ideologi og praksis

prosjektleder

Hanne Hagland
ved Institutt for fysioterapi ved OsloMet - storbyuniversitetet

prosjekteier / koordinerende forskningsansvarlig enhet

  • Senter for profesjonsstudier ved OsloMet - storbyuniversitetet
  • Institutt for fysioterapi ved OsloMet - storbyuniversitetet

Klassifisering

Emneord

Profesjonsutdanning • Profesjonell utvikling • Praksisfellesskap • Tverrprofesjonalitet • Samhandling • Praksisstudier

Tidsramme

Avsluttet
Start: 1. desember 2006 Slutt: 31. desember 2015

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Tverrprofesjonalietet i helsefagutdanninger: ideologi og praksis

Sammendrag

Hovedhensikten er å utforske hvordan ergoterapeut-, fysioterapeut-, lege- og sykepleierstudenter blir involvert i og oppfatter samhandling på tvers av profesjonsgrensene i praksisstudiet. Samhandling mellom flere profesjoner er i dag ofte en forutsetning i pasientens undersøkelse, behandling og oppfølging. Samtidig blir profesjonene kritisert for mangelfullt samarbeid. Dette prosjektet vil problematisere det tverrprofesjonelle som handlingsgrunnlag, noe som ofte blir tatt for gitt i slik samhandling. Prosjektet er et empirisk kvalitativt studie av hvordan samhandling på tvers av profesjonsgrensene skjer og læres i sykehusavdelinger der studentene har praksisstudier. Det vil bli lagt vekt på hva som preger slik samhandling i relasjon til profesjonstilhørighet og tverrprofesjonalitet. Deltakelse, bruk av språk og redskap samt utvikling av lokal praksis står sentralt. Normativt betyr tverrprofesjonalitet at flere profesjoner utvikler arbeidsformer for å møte pasientens behov for enhetlig og sammenhengende behandlingsforløp. Dette kan innebære å dele felles områder og å redusere profesjonens enemerker og kontroll over kunnskapsanvendelse og –utvikling. Dette kan stå i kontrast til profesjonsteoretiske perspektiv som vektlegger profesjonenes innbyrdes fordeling av og konkurranse om jurisdiksjoner. Samhandling på tvers av profesjonsgrensene kan samtidig oppleves som en støtte til profesjonelles autonomi og funksjon i møtet med myndiggjorte pasienter samt krav om skreddersydde tjenester og håndtering av sammensatt og stadig ny kunnskap. Praksisstudiene er sentralt i studentenes utvikling av handling og handlingsgrunnlag. Studentene møter da forventinger fra pasienter, egen/andres profesjon, praksissted og politiske føringer. Spenning mellom studentenes og profesjonens forventning blir aktualisert i samhandling på tvers av profesjonsgrensene. Et viktig spørsmål er hvordan studentenes erfaring fra og oppfatning av samhandling på tvers av profesjonsgrenser påvirker deres utvikling av profesjonstilhørighet og forestillinger om egen/andres/felles involvering, ansvar, oppgaver og arbeidsform.

Vitenskapelig sammendrag

Hovedhensikten er å utforske hvordan ergoterapeut-, fysioterapeut-, lege- og sykepleierstudenter blir involvert i og oppfatter samhandling på tvers av profesjonsgrensene i praksisstudiet. Samhandling mellom flere profesjoner er i dag ofte en forutsetning i pasientens undersøkelse, behandling og oppfølging. Samtidig blir profesjonene kritisert for mangelfullt samarbeid. Dette prosjektet vil problematisere det tverrprofesjonelle som handlingsgrunnlag, noe som ofte blir tatt for gitt i slik samhandling. Prosjektet er et empirisk kvalitativt studie av hvordan samhandling på tvers av profesjonsgrensene skjer og læres i sykehusavdelinger der studentene har praksisstudier. Det vil bli lagt vekt på hva som preger slik samhandling i relasjon til profesjonstilhørighet og tverrprofesjonalitet. Deltakelse, bruk av språk og redskap samt utvikling av lokal praksis står sentralt. Normativt betyr tverrprofesjonalitet at flere profesjoner utvikler arbeidsformer for å møte pasientens behov for enhetlig og sammenhengende behandlingsforløp. Dette kan innebære å dele felles områder og å redusere profesjonens enemerker og kontroll over kunnskapsanvendelse og –utvikling. Dette kan stå i kontrast til profesjonsteoretiske perspektiv som vektlegger profesjonenes innbyrdes fordeling av og konkurranse om jurisdiksjoner. Samhandling på tvers av profesjonsgrensene kan samtidig oppleves som en støtte til profesjonelles autonomi og funksjon i møtet med myndiggjorte pasienter samt krav om skreddersydde tjenester og håndtering av sammensatt og stadig ny kunnskap. Praksisstudiene er sentralt i studentenes utvikling av handling og handlingsgrunnlag. Studentene møter da forventinger fra pasienter, egen/andres profesjon, praksissted og politiske føringer. Spenning mellom studentenes og profesjonens forventning blir aktualisert i samhandling på tvers av profesjonsgrensene. Et viktig spørsmål er hvordan studentenes erfaring fra og oppfatning av samhandling på tvers av profesjonsgrenser påvirker deres utvikling av profesjonstilhørighet og forestillinger om egen/andres/felles involvering, ansvar, oppgaver og arbeidsform.

Metode

Feltarbeid ved 3 sykehusposter, intervju med 15 studenter og gruppesamtale med praksisveiledere.

prosjektdeltakere

prosjektleder

Hanne Hagland

  • Tilknyttet:
    Prosjektleder
    ved Institutt for fysioterapi ved OsloMet - storbyuniversitetet

Per Koren Solvang

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Institutt for fysioterapi ved OsloMet - storbyuniversitetet

Jens-Christian Smeby

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Senter for profesjonsstudier ved OsloMet - storbyuniversitetet
1 - 3 av 3