Cristin-prosjekt-ID: 494986
Sist endret: 12. februar 2020 22:32

Cristin-prosjekt-ID: 494986
Sist endret: 12. februar 2020 22:32
Prosjekt

Frivillig arbeid i omsorgstjenestene: Forekomst, former, samhandling med ansatte og potensial for fremtiden.

prosjektleder

Marianne Sundlisæter Skinner
ved Senter for omsorgsforskning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

prosjekteier / koordinerende forskningsansvarlig enhet

  • Senter for omsorgsforskning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Finansiering

  • TotalbudsjettNOK 9.000.000
  • Norges forskningsråd
    Prosjektkode: 222312

Klassifisering

Vitenskapsdisipliner

Samfunnsvitenskap • Helsetjeneste- og helseadministrasjonsforskning

Emneord

Uformell omsorg • Frivillig arbeid • omsorgsforskning • Frivillig sosialt arbeid • Omsorg • Eldreomsorg • Frivillige organisasjoner • Frivillighet • Familieomsorg • Helse- og omsorgstjenester

Kontaktinformasjon

Tidsramme

Avsluttet
Start: 1. september 2013 Slutt: 31. mars 2018

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Frivillig arbeid i omsorgstjenestene: Forekomst, former, samhandling med ansatte og potensial for fremtiden.

Populærvitenskapelig sammendrag

Overordnet mål for prosjektet har vært å skaffe til veie kunnskap om frivillig, ubetalt innsats i de kommunale omsorgstjenestene i Norge, med fokus på forekomst, former, samarbeid og potensial for framtiden. Vi har også studert uformell omsorg til personer utenfor eget hushold/familie og til nære familiemedlemmer.

Vi har samlet inn nasjonalt representative befolkningsdata om frivillig arbeid i omsorgssektoren, gjennomført en kartlegging av frivillige aktiviteter i sykehjem og hjemmetjeneste i et representativt utvalg av 50 kommuner, og gjort kvalitative intervjuer med 24 personer involvert i koordinering av frivillige aktiviteter i sykehjem og hjemmebaserte tjenester. I en kvalitativ studie av uformell omsorg har vi over tid samlet data om ni eldre tjenestemottakere, med fokus på samspillet mellom pårørende og personale i de kommunale omsorgstjenestene.

Vår studie viser at det i 2014 var kun 4,4 prosent av befolkningen som gjorde frivillig innsats på omsorgsfeltet. I tillegg ga 20,1 prosent hjelp eller omsorg til familie eller venner med spesielle omsorgsbehov. Omregnet til årsverk tilsvarer dette 8 500 frivillige årsverk og 153 000 årsverk fra uformelle omsorgsgivere. Kvinner er mer tilbøyelige til å bidra i omsorgsarbeid enn menn, og deltakelse i frivillig omsorgsarbeid er vanligst blant de eldste.  

Kommuneundersøkelsen viste at 83 prosent av enhetene hadde én eller flere aktiviteter med frivillig innsats. 79 prosent hadde kulturelle eller sosiale aktiviteter, 29 prosent trim eller fysiske aktiviteter, 27 prosent praktisk hjelp/transport, mens en mindre andel hadde andre aktiviteter. I timer utgjorde kulturelle og sosiale aktiviteter tre-fjerdedeler av de frivillige aktivitetene. Frivillige aktiviteter var mer utbredt i sykehjem enn i hjemmetjenesten; blant sykehjemmene var det kun 7 prosent som oppgav at de ikke hadde noen frivillige aktiviteter, mens tallet var 30 prosent i hjemmetjenesten.  

Intervjuer med representanter fra frivillige organisasjoner og kommunale omsorgstjenester viste at  god utnyttelse av frivillige svekkes av samordningsutfordringer mellom frivillige og fagfolk. Omsorgstjenestene formulerte ofte praktiske og faglige premisser for frivillige aktiviteter, og de ønsket oversikt over de frivilliges bidrag, oppmøtetid, kompetanse og egnethet. Noen aktiviteter krevde samordning, og friksjoner oppstod som følge av uklare arbeidsdelinger, merarbeid for ansatte eller dårlig kommunikasjon mellom ansatte og frivillige. Avklaring av forventinger ble ansett som viktig for å beholde frivillige.

Vi fant også at selv om kontaktinformasjon til nærmeste pårørende var nedtegnet, forelå det i liten grad rutiner for kontakt og samarbeid med pårørende, med mindre de selv eller hjelpemottakeren tok initiativet til dette, eller den hjelpetrengende manglet samtykkekompetanse. Lovverket har som intensjon å verne hjelpemottakernes autonomi og selvbestemmelse og beskytte familien mot ansvar. Men disse skrankene kunne resultere i at kontakten mellom tjenestene og hjelpemottakeren først ble etablert når et problem hadde oppstått. Gode samarbeidsrelasjoner oppsto oftere når partene hadde kjennskap og tillit til hverandre. Studien viser at ansatte på generelt grunnlag ønsket mer kontakt med pårørende, uten at det betydde at de ønsket at pårørende skulle ta på seg flere praktiske hjelpeoppgaver. Uformelle hjelpere ønsket på generelt grunnlag mer informasjon, både om tjenestetilbudet, men også om observasjoner og vurderinger fra ansatte. 

Tittel

Voluntary work in Norwegian long-term care - prevalence, forms, interaction with professionals and potentials for the future

Populærvitenskapelig sammendrag

Background

The overarching goal of the project was to generate new knowledge about unpaid, voluntary work in the Norwegian long-term care services, focusing on prevalence, forms, interaction with professionals and potential for the future. We have also studied informal caregiving to close family members as well as to relatives, neighbours and friends in separate households. 

Methods

First, we collected nationally representative population data about long-term care volunteering and informal care. Second, we conducted a survey in nursing homes and home care services in 50 municipalities. Third, we conducted in-depth interviews with 24 people involved in coordination of volunteer activities in long-term care. In parallel, we collected qualitative data about nine elderly service recipients and the interaction between their informal and formal carers over a period of 6-30 months. 

Results

Our study shows that only 4.4 percent of the population did voluntary work in long-term care in 2014. An additional 20.1 percent provided help or care to family or friends with special care needs. In full-time equvalents (FTEs), this equals 8 500 voluntary FTEs and 153 000 FTEs by informal carers. Women are more likely to do unpaid care work than men, and long-term care volunteering is most common in the oldest age groups. 

A survey of long-term care units in 50 municipalities showed that 83 percent of the units had one or more volunteer activities. 79 percent had cultural or social activities, 29 percent had physical exercise, 27 percent had practical help/transport, and a smaller percentage had other activities. Measured in hours, cultural and social activities made up three-quarters of the volunteer activities. Volunteer activities were more widespread in nursing homes than in home care. In nursing homes, only 7 percent reported not having any volunteer activities, while 30 percent of home care units said the same. 

Interviews with representatives from voluntary organisations and long-term care services showed that good utilisation of volunteers was undermined by coordination challenges between volunteers and professionals. The care services often formulated terms for volunteer activities, practical and professional, and they wanted to know about volunteers’ contributions, arrival times, competencies and suitability. Some of the activites under study required coordination, and friction arose as a result of unclear division of tasks, added workload for staff or poor communication between staff and volunteers. Clarification of expectations was regarded as important to retain volunteers. 

The intention of the legal framework is to protect service recipients’ autonomy and self-determination and shield family members from responsibilities. In our study, these limits entailed that contact between the public services and informal carers was not established until a problem had arisen. We also found that even if informal carer’s (next of kin’s) contact information was recorded, there were few routines for contact and collaboration with informal carers, except if informal carers or recipients initiated contact, or recipients were not competent to give consent. Good collaborative relations were more likely to develop when the parties knew and trusted each other. Staff desired more contact with informal carers, but they did not express expectations of informal carers to take on more practical tasks. Informal carers wanted more information, not only about the services, but about observations and assessments by staff. 

prosjektdeltakere

prosjektleder
Aktiv cristin-person

Marianne Sundlisæter Skinner

  • Tilknyttet:
    Prosjektleder
    ved Senter for omsorgsforskning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Institutt for helsevitenskap Gjøvik ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Oddrunn Sortland

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Senter for omsorgsforskning vest ved Høgskulen på Vestlandet

Nina Beate Andfossen

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Senter for omsorgsforskning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Laila Tingvold

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Senter for omsorgsforskning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Håkon Wergeland Lorentzen

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Senter for omsorgsforskning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
1 - 5 av 7 | Neste | Siste »

Resultater Resultater

Volunteers and informal carers’ contributions and collaboration with staff in Norwegian long-term care.

Skinner, Marianne Sundlisæter; Lorentzen, Håkon Wergeland; Tingvold, Laila; Sortland, Oddrunn; Andfossen, Nina Beate; Jegermalm, Magnus. 2020, Journal of Aging & Social Policy. NTNU, ESh, JU, HVLVitenskapelig artikkel

Kommunalomsorgen hilser frivillige velkommen.

Kongsnes, Arne; Skinner, Marianne Sundlisæter. 2019, NTNUIntervju

Ulike typer frivillige i omsorgstjenestene – samstemt innsats eller mangfold til besvær?

Andfossen, Nina Beate. 2019, Tidsskrift for velferdsforskning. NTNUVitenskapelig artikkel

Challenges in the coordination of volunteer activities in long-term care services.

Tingvold, Laila; Skinner, Marianne Sundlisæter. 2019, International Journal of Care and Caring. NTNUVitenskapelig artikkel

Omsorgsforskningens bidrag i utformingen av morgendagens tjenester.

Andfossen, Nina Beate. 2018, Innlandet som innovasjonscase for morgendagens helse- og omsorgstjenester. NTNUFaglig foredrag
1 - 5 av 38 | Neste | Siste »