Evalueringen skal undersøke om RSA-ordningen har bidratt til økt og bedre samarbeid mellom universiteter og høgskoler og arbeidsliv, og om dette har ført til bedre og mer relevante gradsutdanninger og etter- og videreutdanningstilbud, særlig på bachelornivå. Evalueringen skal også vurdere hvordan RSAene bidrar til regionale kompetanseutviklingsstrategier og til å understøtte fylkeskommunenes rolle og ansvar for strategisk kompetansepolitisk planlegging.
Evalueringen skal
- Undersøke sammensetning, temaer og arbeidsformer i RSAene og strategiene for samarbeid med arbeidslivet
- Undersøke samspillet mellom RSA og andre relevante organer og virkemidler for samarbeid i institusjonene og regionene
- Belyse erfaringene med RSAene sett fra arbeidsliv, fylkeskommuner og andre regionale utviklingsaktører (ordningen sett «utenfra»)
- Belyse erfaringene sett fra ledelse og faglig ansatte ved universiteter og høgskoler og fra studentene (ordningen sett «innenfra»)
- Identifisere foreløpige resultater og effekter på institusjonenes egen praksis, på studieprogramnivå og på det eksisterende samarbeidet mellom institusjoner, arbeidsliv og andre regionale aktører
- Løfte frem muligheter og barrierer for at RSA virker etter målsettingen og drøfte potensialet og utviklingsmulighetene for ordningen,
RSA-ordningen vil evalueres i lys av strukturendringer og fusjoner i utdanningsinstitusjoner, og større folkevalgte regioner med større ansvar for strategisk kompetansepolitisk planlegging, og vil munne ut i anbefalinger til fire målgrupper: Kunnskapsdepartementet, universiteter og høgskoler, fylkeskommuner og arbeidslivsaktørene.
RSAene er et virkemiddel som fortsatt er i en relativt tidlig fase, og med langsiktig virkningshorisont. Prosjektet er derfor designet som en underveisevaluering, der hovedformålet er å undersøke erfaringer og resultater etter den første perioden med RSAer og bidra med anbefalinger for den videre utviklingen.
