Bakgrunn
De tre viktigste faktorer som har betydning for hvor tidlig pasienter kan gjenoppta sine daglige gjøremål etter kirurgi, er: smerte, kvalme/oppkast og fatigue.
•Postoperativ fatigue er vist å kunne ha like stor betydning som smerte når det gjelder hemming av arbeidsoppgaver/daglige aktiviteter. Fatigue er rangert blant de mest alvorlige og plagsomme symptomer ved tilstander som kreft, kronisk fatigue syndrom (CFS/ME), kronisk smerte og etter kirurgi.
•Forekomst av postoperativ kvalme/oppkast (POKO) opptrer like ofte etter utskrivelse som under sykehusoppholdet.
En stor svakhet ved tidligere forskning på postoperativ fatigue og POKO har vært:
A) Anvendelse av ikke-validerte kartleggings-/vurderingsinstrumenter
B) Manglende definering av hvilket nivå av postoperativ fatigue som pasienten
opplever plagsomt
C) Manglende kartlegging av POKO og fatigue dagene etter utskrivelse.
Målsetting og hypotese: Ræder et al.; Acta Anest. 1998 har i en studie av pasienter til laparoskopisk cholecystectomi påvist signifikant større forekomst av postoperativ fatigue i gruppen som fikk propofol, sammenlignet med gruppen som fikk desflurane. Videre viste propofolgruppen lavere forekomst av tidlig kvalme, men høyere forekomst av sen kvalme.
Denne studien var ikke spesifikt designet for undersøkelse av disse data, og benyttet heller ikke validerte registreringsinstrumenter for dette. Vi ønsker å etterprøve disse funnene i samme pasientpopulasjon, med en randomisert studie, innrettet på å identifisere evt. forskjeller mellom de to medikamentene ved bruk av validerte registreringsinstrumenter i forhold til postoperativ fatigue og kvalme.
Kort prosjektbeskrivelse
Vårt prosjekt omfatter:
1) Oversettelse og validering av nytt fatigueskjema spesielt innrettet mot kirurgiske pasienter. I dette arbeidet ligger også en revidering av skjemaet, med en reduksjon av antall spørsmål fra 31 til 10. Det reviderte skjemaet beholder opp til 98% av informasjonen som er i originalskjemaet.
2) En randomisert studie som sammenligner forekomst av postoperativ fatigue og kvalme den første uken, ved to ulike anestesiregimer.
3) Identifisering av klinisk relevant nivå av postoperativ fatigue. Sammenligning av tre ulike fatigueskjema med tanke på anvendbarhet; ved måling av klinisk relevant fatigue.
