Cristin-prosjekt-ID: 550905
Sist endret: 10. oktober 2021, 13:03

Cristin-prosjekt-ID: 550905
Sist endret: 10. oktober 2021, 13:03
Prosjekt

IMPAKT - IMPlementation and Action for Knowledge Translation

prosjektleder

Birgitte Graverholt
ved Høgskulen på Vestlandet

prosjekteier / koordinerende forskningsansvarlig enhet

  • Høgskulen på Vestlandet

Finansiering

  • TotalbudsjettNOK 15.500.000
  • Norges forskningsråd
    Prosjektkode: 256569

Klassifisering

Vitenskapsdisipliner

Helsefag

Emneord

Kunnskapsbasert praksis • Implementeringsforskning • Bachelorstudenter • Kvalitetsledelse

HRCS-helsekategori

  • Generell helserelevans

HRCS-forskningsaktivitet

  • 8 Helse- og sosialtjenesteforskning
  • 8.1 Organisering og levering av tjenester
  • 8.3 Politikk, etikk og god vitenskapelig praksis
  • 8.4 Forskningsdesign og metodologi
  • 8.5 Ressurser og infrastruktur (helse-, omsorgs- og sosialtjenesteforskning)

Kategorier

Prosjektkategori

  • Anvendt forskning
  • Doktorgradsprosjekt

Kontaktinformasjon

Telefon
55585511
Sted
Birgitte Graverholt, Senter for kunnskapsbasert praksis

Tidsramme

Aktivt
Start: 1. august 2016 Slutt: 31. desember 2021

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

IMPAKT - IMPlementation and Action for Knowledge Translation

Populærvitenskapelig sammendrag

Gapet mellom det vi vet fra forskning og det vi faktisk gjør i helsetjenestene refereres ofte til som «kunnskap-praksis gapet». Dette innebærer at brukere av helsetjenestene noen ganger møter en praksis som ikke er kunnskapsbasert. At en helsetjeneste er kunnskapsbasert vil si at den er i tråd med den mest oppdaterte kunnskapen på feltet.  

Målet med IMPAKT er å fasilitere implementering av ny kunnskap blant dagens og morgendagens helsepersonell. Prosjektet adresserer «kunnskap-praksis gapet» gjennom perspektivene til to ulike sektorer, nemlig helsetjenesten og høyere utdanning.

Sykehjem er en del av helsetjenesten som er under press for å drive med kontinuerlig kvalitetsforbedring, i tråd med den beste kunnskapen. Samtidig blir det forventet at sykehjem påtar seg oppgaver som tidligere ble forbundet med spesialisthelsetjenesten. Helsepersonell og ledere i sykehjem har derfor behov for opplæring i håndtering av ny kunnskap og støtte i organisasjonen for å implementere den. 

Universitet og høgskoler har et samfunnsoppdrag som blant annet sier at kandidater skal lære seg prinsipper for livslang læring, slik at de etter endt utdanning er endringsvillige og i stand til å holde seg oppdatert.  Vi vet lite om dette er noe vi lykkes med i helsefaglige profesjonsutdanninger.

Dermed er «kunnskap-praksis gapet» en reell utfordring i begge disse sektorene og på tvers av dem. Både dagens og morgendagens helsepersonell har behov for kompetanse i å håndtere og nyttiggjøre seg kunnskap i møtene med pasienter. 

Mange initiativ for å redusere «forskning-praksis gapet» har slått feil, kanskje fordi det har manglet aktiv involvering av brukere i forskningsprosessen. Dette prosjektet er basert på rammeverket «i-KT», som identifiserer og involverer brukere gjennom hele forskningsprosessen. Konkret innebærer dette involvering av brukere på alle nivå, som å stille relevante forskningsspørsmål; i valg av metoder; som datakilde; i tolkning av resultater; i utforming og formidling av budskap fra forskningen.

Vitenskapelig sammendrag

Gapet mellom det vi vet fra forskning og det vi faktisk gjør i helsetjenestene refereres ofte til som «kunnskap-praksis gapet». Dette innebærer at brukere av helsetjenestene noen ganger møter en praksis som ikke er kunnskapsbasert. At en helsetjeneste er kunnskapsbasert vil si at den er i tråd med den mest oppdaterte kunnskapen på feltet. 

Målet med IMPAKT er å adressere dette kunnskap-praksis gapet fra to ulike sektorer i samfunnet, nemlig sykehjem og høyere utdanning. Implikasjonene av et kunnskap-praksis gap i disse to sektorene krysser hverandre.

Sykehjem er en del av helsetjenesten som får stadig nye oppgaver, for eksempel skal de drive med kontinuerlig kvalitetsforbedring i tråd med den mest oppdaterte kunnskapen. Samtidig forventes det at de påtar seg nye oppgaver som tidligere var forbundet med spesialisthelsetjenesten. Det er derfor forventet at helsepersonell og ledere i sykehjem har behov for opplæring i håndtering av ny kunnskap og støtte i organisasjonen for å implementere den.  Hva disse nøkkelpersonene behøver av opplæring og støtte for å lykkes med dette er ukjent.

Universitet og høgskoler har et samfunnsoppdrag som blant annet sier at kandidater skal lære seg prinsipper for livslang læring, slik at de etter endt utdanning er endringsvillige og i stand til å holde seg oppdatert.  Vi vet lite om dette er noe vi lykkes med i de helsefaglige profesjonsutdanningene. Dessuten vet vi lite om hvordan kunnskapsbasert praksis er integrert i praksisveiledning.

Dermed er «kunnskap-praksis gapet» en reell utfordring i begge disse sektorene og samtidig på tvers av dem. Både dagens og morgendagens helsepersonell har behov for kompetanse i å håndtere og nyttiggjøre seg kunnskap i møtene med pasienter. 

Mange initiativ for å redusere «forskning-praksis gapet» har slått feil, kanskje fordi det har manglet aktiv involvering av brukere i forskningsprosessen. Dette prosjektet er basert på rammeverket «i-KT», som identifiserer og involverer brukere gjennom hele forskningsprosessen. Konkret innebærer dette involvering av brukere på alle nivå, som å stille relevante forskningsspørsmål; i valg av metoder; som datakilde; i tolkning av resultater; i utforming og formidling av budskap fra forskningen. I prosjektet benyttes både kvantitative og kvalitative metoder for å gi utfyllende ny kunnskap om ulike spørsmål knyttet til kunnskap-praksis gapet.

Metode

The primary objective is to address the knowledge-to-action gap from the
perspectives of two different sectors - the long-term care setting of nursing
homes and higher educational institutions.
The secondary objectives are to:
- develop and evaluate an integrated knowledge translation intervention and
test its effectiveness in driving continuous quality improvement in nursing
homes.
- gain knowledge about students' level of evidence-based practice
competencies.
- gain perspectives from teachers and clinical instructors about what is
needed to successfully implement evidence-based practice education in
health care bachelor programs.

 

 

prosjektdeltakere

prosjektleder

Birgitte Graverholt

  • Tilknyttet:
    Prosjektleder
    ved Høgskulen på Vestlandet
  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Institutt for helse og funksjon ved Høgskulen på Vestlandet

Birgitte Espehaug

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Institutt for helse og funksjon ved Høgskulen på Vestlandet

Oscar Tranvåg

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Universitetet i Bergen
Aktiv cristin-person

Grete Oline Hole

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Institutt for helse og funksjon ved Høgskulen på Vestlandet
Aktiv cristin-person

Anne Haugstvedt

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Institutt for helse- og omsorgsvitskap ved Høgskulen på Vestlandet
1 - 5 av 13 | Neste | Siste »

Resultater Resultater

Translation and validation of the Alberta Context Tool for use in Norwegian nursing homes.

Igland, Jannicke; Potrebny, Thomas; Bendixen, Bente Elisabeth; Haugstvedt, Anne; Espehaug, Birgitte; Titlestad, Kristine Berg; Graverholt, Birgitte. 2021, PLOS ONE. HVL, UIBVitenskapelig artikkel

A partnership to foster knowledge translation in Norwegian nursing homes.

Graverholt, Birgitte; Ciliska, Donna; Steinseide, Evy; Eidset, Rune; Johansen, Anita Wøbbekind; Nicolajsen, Karl Henrik; Steinskog, Trine-Lise Dræge; Nortvedt, Monica Wammen. 2021, HVLRapport

Six videopodcasts introducing knowledge translation and knowledge-to-action. .

Graverholt, Birgitte. 2021, PhD course "Implementing research". HVLVitenskapelig foredrag
1 - 5 av 41 | Neste | Siste »