Gapet mellom det vi vet fra forskning og det vi faktisk gjør i helsetjenestene refereres ofte til som «kunnskap-praksis gapet». Dette innebærer at brukere av helsetjenestene noen ganger møter en praksis som ikke er kunnskapsbasert. At en helsetjeneste er kunnskapsbasert vil si at den er i tråd med den mest oppdaterte kunnskapen på feltet.
Målet med IMPAKT er å fasilitere implementering av ny kunnskap blant dagens og morgendagens helsepersonell. Prosjektet adresserer «kunnskap-praksis gapet» gjennom perspektivene til to ulike sektorer, nemlig helsetjenesten og høyere utdanning.
Sykehjem er en del av helsetjenesten som er under press for å drive med kontinuerlig kvalitetsforbedring, i tråd med den beste kunnskapen. Samtidig blir det forventet at sykehjem påtar seg oppgaver som tidligere ble forbundet med spesialisthelsetjenesten. Helsepersonell og ledere i sykehjem har derfor behov for opplæring i håndtering av ny kunnskap og støtte i organisasjonen for å implementere den.
Universitet og høgskoler har et samfunnsoppdrag som blant annet sier at kandidater skal lære seg prinsipper for livslang læring, slik at de etter endt utdanning er endringsvillige og i stand til å holde seg oppdatert. Vi vet lite om dette er noe vi lykkes med i helsefaglige profesjonsutdanninger.
Dermed er «kunnskap-praksis gapet» en reell utfordring i begge disse sektorene og på tvers av dem. Både dagens og morgendagens helsepersonell har behov for kompetanse i å håndtere og nyttiggjøre seg kunnskap i møtene med pasienter.
Mange initiativ for å redusere «forskning-praksis gapet» har slått feil, kanskje fordi det har manglet aktiv involvering av brukere i forskningsprosessen. Dette prosjektet er basert på rammeverket «i-KT», som identifiserer og involverer brukere gjennom hele forskningsprosessen. Konkret innebærer dette involvering av brukere på alle nivå, som å stille relevante forskningsspørsmål; i valg av metoder; som datakilde; i tolkning av resultater; i utforming og formidling av budskap fra forskningen.
