Teknoløft Sogn og Fjordane

Internett smeltar saman produksjon, produkt og tenester. Morgondagens kapital er ny teknologi og nye datakjelder og evna til å sortere, systematisere og reagere på data. Med dette blir nye forretningsmodellar til, og det oppstår nye produkt, tenester og verdikjeder. Næringslivet er i omstilling, og midt i ein revolusjon. Kapasitet til å forstå den nye industrielle revolusjonen vil vere avgjerande for å overleve. Kapasitet til å delta i utviklinga vil vere avgjerande for å vekse.

Den fjerde industrielle revolusjonen, Industri 4.0, handlar om korleis ein kan digitalisere, automatisere eller robotisere dagens produksjonsprosessar og tenesteytingar. Revolusjonen handlar òg om korleis nye forretningsmodellar og verdikjeder kan oppstå som følgje av ny teknologi og tilgang på nye data – stordata (Big Data). Meir skreddarsydde produkt i ein meir fleksibel produksjon og i mindre seriar blir mogleg, og nye automatiserte tenester kan oppstå.

Teknoløft Sogn og Fjordane skal bygge næringsretta kapasitet og kompetanse innan digitalisering, automatisering, robotikk og stordata ved Høgskulen på Vestlandet og Vestlandsforsking. Dette gjer vi gjennom å utdanne doktorgradskandidatar og forske i samarbeid med næringslivet. Det seksårige prosjektet skal auke bruken av forsking for innovasjon i næringslivet. Særleg skal prosjektet legge til rette meir fleksibel automatisering av prosessar og tenester med robotar, og betre utnytting av stordata til innovasjon og omstilling.

Satsinga skal auke tilgangen på relevant og kompetent arbeidskraft for næringslivet, og utvikle nye utdanningar: etter- og vidareutdanningstilbod, og ein master i robotikk og digitalisering. Ein stor del av prosjektet går ut på å dele kunnskap, problemstillingar og kompetanse mellom fou-miljø og næringsliv, og sørgje for brubygging til nasjonale og internasjonale forskingsmiljø.  

Teknoløft Sogn og Fjordane skal auke kapasitet og kompetanse i forskingsmiljøa ved Høgskulen på Vestlandet og Vestlandsforsking på områda digitalisering og automatisering. Målsettinga er at meir relevante forskingsmiljø i regionen skal føre til at næringslivet i større grad etterspør forsking for utvikling og innovasjon, og at prosjektet skal stimulere til nye samarbeid om forsking og innovasjon med partnarar i og utanfor Norge. Prosjektet er eit samarbeid mellom Høgskulen på Vestlandet, Vestlandsforsking, Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane og SINTEF Digital. 

Dei to hovudsatsingane i prosjektet er å utvikle kompetanse på meir fleksibel automatisering med robotar i små og mellomstore bedrifter, og å utvikle meir næringsretta kompetanse innan stordata (Big Data) som kan gjere det lettare for bedrifter å ta i bruk data til innovasjon og omstilling. Satsingane skal auke toppkompetansen i fou-miljøa og utdanne nye doktorgradsstipendiatar i næringsrelevante problemstillingar. For å auke tilgangen på relevant og kompetent arbeidskraft i fylket skal prosjektet og utvikle nye næringsrelevante etter- og vidareutdanningstilbod, og har som mål å utvikle ei masterutdanning i robotikk og digitalisering.

Dei fleste bedrifter vil før eller seinare måtte omstille seg drastisk for å møte det digitale skiftet. Målsettinga for Teknoløft Sogn og Fjordane er å bidra til å lette omstillinga i bedriftene gjennom deling av kunnskap, problemstillingar og kompetanse mellom fou-miljø og næringsliv. Prosjektet rettar seg mot eit breitt spekter av små og mellomstore bedrifter i Sogn og Fjordane, og tek sikte på å stimulere flest mogleg av dei til eit løft på områda digitalisering, robotisering og automatisering. Slik kan næringslivet ta aktivt del i det digitale skiftet .

Prosjektet vil særleg legge vekt på samarbeid med IT-bedrifter som er langt framme når det gjeld digitalisering av produksjon og tenesteyting, og med produksjonsnæringar og energibransjen i Sogn og Fjordane. Prosjektet har som målsetting at den næringsretta forskingsbaserte innovasjonsaktiviteten i Sogn og Fjordane minst skal doblast i løpet av prosjektperioden.

Meir om publiseringsaktivitetane i prosjektet kan du finne her.

Prosjektet vil ta i bruk små treghetssensorar (IMUar) for å måle korleis mennesket bevegar på armar og torso, og så estimere bevegelse og intensjonen for bevegelsen gjennom eit Kalman-filter. Dette gjer oss i stand til å styre roboten sin posisjon og kraft nøyaktig gjennom ein impedans-regulator slik at roboten og mennesket kan samarbeide tett i handteringa av ulike produkt. Korleis roboten og mennesket skal samarbeide om å handtere nye produkt og oppgåver skal lærast gjennom læringsalgoritmar som får feedback både frå mennesket og kvaliteten på produktet.