INTERKULTURELL LÆRERKOMPETANSE I KLASSEROMMET – MOTVEKT MOT GRUPPEBASERTE FORDOMMER I SKOLEN?

Lærerutdanningen har et stort ansvar for å utvikle en utdanning som sikter mot å utdanne kompetente lærere som kan fremme en demokratisk kultur med effekt i skolen. Lærere mangler imidlertid gode verktøy for å arbeide med diskriminering av minoriteter i skolen. Målet for prosjektet er å gjøre lærerstudenter, når de kommer ut i praksis, i stand til å skape en holdningsendring blant elevene ved å arbeide med å dekonstruere og endre stereotypiske forestillinger og fordommer mot utsatte grupper i samfunnet. Prosjektet vil opparbeide kunnskap omkring antisemittisme, diskriminering og hatytringer i skolen, hvordan skolene arbeider forebyggende med dette, og om forebyggingen har effekt. Målet er også å få økt forståelse for hvor omfattende disse forholdene er blant barn og unge i dag. Parallelt skal det opparbeides et utdanningsprogram for å styrke studentenes og lærernes interkulturelle kompetanse, ved å legge til rette for god meningsutveksling omkring ulike verdier, livsstiler eller symbolske representasjoner som beriker elevenes forståelse av komplekse tema. Dette innebærer gjensidig bevisstgjøring, med fokus på respektfull uenighet og å gjennomføre diskusjoner der elevene opplever seg inkludert og likeverdige. En slik kompetanse gir lærerne mulighet til å møte elevene med kyndighet og kløkt i diskusjoner rundt kontroversielle spørsmål i klasserommet.

Hovedmål:

Å frembringe ny kunnskap om hvordan norsk skole kan virke som motkraft til gruppefiendtlige holdninger i samfunnet, og lærere i norsk skole kan arbeide i klassemiljøet for å forebygge fordommer.

Delmål:

1. å frembringe ny kunnskap om hvordan gruppefiendtlige holdninger blir produsert og reprodusert i norsk skole, og hvilken rolle læreren spiller for å motvirke slike holdninger. Hvor utbredt er slike holdninger er blant elever, hvilken form de tar, hvordan de blir produsert og reprodusert i og utenfor klasserommet, og hvilke ytre faktorer som påvirker hvordan slike fordommer kommer til uttrykk i skolen? En stipendiat og en post.doc. vil få ansvaret for å utføre to studier som skal frembringe kunnskap om disse spørsmålene.

2. å utvikle et undervisningsprogram i Interkulturell kompetanse i norsk lærerutdanning som kan gjøre nyutdannede lærere i stand til å kunne utvikle gode undervisningsopplegg som kan virke som motvekt til gruppefientlige holdninger i skolen.

Hvordan kan norsk skole virke som motkraft til gruppefientlige holdninger i samfunnet? For å forstå hvordan skolen kan imøtegå og arbeide for å forebygge gruppefientlige holdninger trenger vi mer inngående kunnskap om hvordan slike holdninger produseres og reproduseres innad og på tvers av sosiale grupper. Gruppefiendtlige holdninger er lite forsket på i Norge, og det finnes flere kunnskapshull. Hoffmann et al. (2012) er den første større kvantitative gjennomgangen av gruppefientlige holdninger, og spesielt antisemittisme, som er gjort i Norge. Kvalitative studier har også blitt utført (Chinga-Ramirez 2014), men det mangler inngående og systematisk kunnskap om hvordan negative holdninger kommer til utrykk i sosiale praksiser i skolen.

Flere nyere studier har vist at lærere mangler verktøy for å arbeide med diskriminering av minoriteter i den norske skolen (Harlap and Riese 2014, Spernes 2014, Svendsen 2014). Lærerutdanningen har et stort ansvar for å utvikle en utdanning som sikter mot å utdanne lærere som er kompetente til å fremme en demokratisk kultur, på en måte som vil ha en effekt i skolen. I et flerkulturelt samfunn må lærerutdanninger gi studentene verktøy og kompetanse som hjelper dem til å navigere i et samfunn preget av økende forskjeller og demokratiske og verdimessige utfordringer. En phd og en post.doc. vil frembringe ny kunnskap om hvordan gruppefiendtlige holdninger blir produsert og reprodusert i norsk skole og hvilken rolle læreren spiller i å motvirke slike negative holdninger og fordommer.