Flyktningbarns møte med barnehage og loklamiljø

Prosjektet sikter mot å følge et utvalg flyktningbarn i deres møte med norske barnehager i Agder regionen.

Prosjektet ønsker å sette fokus på flyktningbarns opplevelser i barnehager – som vil bidra med kunnskap om velferdsinstitusjoners integrerende og inkluderende virke i forhold til barn. Ved å gå inn i barnehager og lokalsamfunn på en eksplorerende måte, vil vi kunne fange inn hvordan barna blir møtt i de ulike samfunnsinstitusjonene barnehage og sivilsamfunnet utgjør. Vi vil ikke minst se på overgangen mellom de ulike arenaene barn og deres foreldre deltar i og diskutere hvilke brytninger som kan finne sted. 

• Hvordan møter barnehagene barna og deres familier, og hvordan legges det til rette for inkluderingsforløp?
• Hvilke opplevelser og erfaringer gjør barn seg i barnehager i deres relasjoner med andre barn, og hvilke segregerende eller inkluderende prosesser oppstår?
• Hvilke strategier benytter flyktningbarna seg av for å bli inkludert\ikke inkludert i et institusjonelt felleskap?
• Hvordan er barnehagenes oppbygging og struktur gjort i stand til å ta imot barn med denne bakgrunn?
• Hvilke opplevelser og erfaringer har personalet i barnehagene i å møte barn med flyktningbakgrunn og få erfaringer med det norske samfunn?
• Hva erfarer foreldrene?
  • Vil deltagelse i lokalsamfunnet gi andre eller motstridende erfaringer i forhold til deltagelse i barnehagehverdagen. Dette fokuset vil gjøre det mulig å se utover den sosiale institusjonen som en barnehage er og bringe inn betydningen av lokal kontekst.
• Hva består en flerkulturell kompetanse i barnehagen av, og hvordan barnehagepersonalet og utdanningene kan ta høyde for dette?

Prosjektet er treårig og har fått støtte fra Aust-Agder utviklings og kompetanse fond.

Vi er en gruppe forskere ved UiA som har startet et forskingsprosjekt hvor vi ønsker å sette fokus på asylsøkende- og flyktningbarns og foreldres erfaringer og opplevelser med barnehagen som omdreiningspunkt.[1]Prosjektet sikter mot å følge et utvalg barn på veien inn i det norske samfunn.  

Kunnskap om disse barna og deres familier er viktig av flere grunner: For det første mangler det innsikt i hvordan samfunnets integrative tiltak og institusjoner (med vekt på barnehager) oppleves og henger sammen for dem som de er rettet mot. Her vil et fokus på de minste asylsøkere gi innblikk i så vel barns som foreldres erfaringer. Ikke minst barneperspektivet forekommer her sentralt i forhold til å tilrettelegge konstruktive og inkluderende forløp inn i samfunnet. I forlengelsen av dette vil prosjektet for det andre gi viktig kunnskap om velferdssamfunnets inkluderende virkning i praksis. Er barnehagen et kulturelt møtested eller foregår det utilsiktede segregerende prosesser, hvor barn og foreldre erfarer at det er forskjellige slags mennesker og sosiale forskjeller? Gis det reell mulighet for å komme inn i samfunnet og hvilke sosiale og kulturelle normer og barrierer er på spill? Føler de profesjonelle seg  i stand til å møte disse utfordringene? Slik kan prosjektet både bidra til kunnskap om ‘de andre’, og om ‘oss selv’. For det tredje vil prosjektet belyse sammenhengen mellom forskjellige sosiale arenaer som barnehagen og skolen, asylmottak, fritidsprosjekter, religiøse institusjoner og sivilsamfunn. Omdreiningspunktet i prosjektet vil være barnehagen, der hensikten vil være å utforske de bevegelser og samarbeider som barn, foreldre og profesjonelle har, på tvers av samfunnets sosiale institusjoner og sfærer. Er det sammenheng i de tilbud som blir gitt eller oppstår det forskjellige barrierer, oppdeling og sosiale enklaver?

[1] På grunn av store endringer i flyktningpolitikken, og nedleggelse av mottak i Aust-Agder, ser vi det som riktig å utvide gruppen til også å gjelde kvoteflyktningene som kommer til Norge.