Hovedmålet med prosjektet er å heve avling og kvalitet i norsk grovfôrproduksjon gjennom å utvikle og tilpasse presisjonsteknologi, modeller og tiltak for stedsspesifikk bruk av innsatsfaktorer, og for identifikasjon og forbedring av lavtytende områder i enga
Delmålene er å utvikle:
-
Prototyper av traktormonterte og luftbårne sensorer som estimerer stående engavling
-
Avlingsresponskurver for nitrogenforsyning innenfor dyrkingsregimer med hyppig høsting, og kunnskap om hvordan kvaliteten av råproteinet ved høstetidspunktet påvirkes av tidsrommet mellom gjødsling og høsting
-
En metode for å identifisere, diagnostisere og forbedre områder med lavt avlingsnivå innenfor engskifter
-
Et verktøy for robust estimering av stedspesifikt N-behov slik dette er bestemt av mineralisering i jord, tidligere gjødsling og planteopptak
-
Større kompetanse og bedre samhandling mellom næringsutøvere og kunnskapsmiljøer innenfor teknologi og planteproduksjon
Prinsipper og teknologi fra presisjonsjordbruk vil kunne utvikles til viktige verktøy for framtidas grovfôrprodusent som skal utnytte arealgrunnlaget sitt best mulig, og ta høye avlinger av ønska kvalitet med lavest mulige klimagassutslipp.
En av de viktige forutsetningene for å målrette bruken av innsatsfaktorer og avdekke avlingsbegrensende faktorer knyttet til plantebestand og jord, er presise estimat av avling. Slike estimat bør ha høy oppløsning i tid og rom, og i så måte tror vi at kombinasjoner av kjente sensortyper montert enten på traktor eller luftbårne droner kan bli effektive verktøy innen kort tid. I IMPRESS vil vi utvikle prototyper for slike.
Målretting av bruken av innsatsfaktoren gjødsel handler også om å vite presist hva graset trenger og hvor mye næringsstoffer som til ei hver tid kommer plantene til gode fra organisk materiale i jorda, husdyrgjødsel og plantedeler som står igjen om våren og etter slått. Når det gjelder nitrogen, vil vi se på om kravet til tilgjengelig mengde og følgelig doseringen må revideres for de produsentene som høster oftere enn før for å produsere energirikt og lettfordøyelig grovfôr. Vi vil også undersøke effekter av delt gjødsling i førsteslått på bl.a. fôrkvaliteten, ut fra målet om å bedre kunne justere næringstilgangen etter grasets behov. Behovet er ikke lett å forutsi om våren og påvirkes jo vesentlig av hvordan sesongen forløper værmessig.
Prosjektet har en egen arbeidspakke for kommunikasjon og formidling, og et referansepanel satt sammen av tre mjølkeprodusenter, en representant fra Norges Bondelag og en fra forvaltningsmyndigheter som har interesse av bedre metoder for å lage avlingsstatistikk for grovfôr. Næringspartnerne som stiller med finansielle bidrag er Yara Norge AS, Yaras forskningssenter i Hanninghof Tyskland, Felleskjøpet Agri SA og Strand Unikorn AS. Forskningspartnerne er Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO, med eksperter på teknologi, grovfôrproduksjon, gjødsling, modellering og grovfôrproduksjon) og Sveriges Lantbruksuniversitet (med eksperter på fôranalyser og fôrvurdering). Norsk Landbruksrådgiving vil også delta aktivt i flere arbeidspakker i prosjektet.
