Optimalisering av fiske med reketrål (2016-2019)

Som følge av skiftet i de sirkumpolare rekefiskeriene beskrevet ovenfor tyder mye på at havrekefisket i Barentshavet er på full fart tilbake igjen. På tross av økende årlige landinger fra det nordlige rekefisket utgjør landingene per i dag kun en tredjedel av kvantumet anbefalt av Det internasjonale rådet for havforskning (ICES). Imidlertid har bestanden på bl.a. nordøstatlantisk torsk nådd rekordhøye nivåer og høy innblanding av fiskeyngel skaper store utfordringer for rekefiskerne i Barentshavet. I henhold til gjeldende reguleringer om maksimal innblanding av fiskeyngel i rekefangster er resultatet ofte stenging av områder for rekefiske. I følge fiskerne er de største problemene skapt av svært strenge innblandingskriterier for rødfisk-arter (dvs. yngel av vanlig uer og snabel-uer). Polartorsk er en ny art oppført på rødlisten (fra og med november 2015) og det vil nå bli utarbeidet innblandingskriterier også for denne arten i det nordlige rekefisket.

Fra 1. januar 2019 ble påbudet om bruk av rekerist utvidet til å omfatte hele området sør for 62° N, herunder også for fisket innenfor 4 nutiske mil. Etter nytt initiativ fra Fiskarlaget Sør ble i samråd med Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet bestemt å gjennomføre en ny serie forsøk for å skaffe til veie mer omfattende data for hvordan krepsespalte påvirket nivået av bifangst i forhold til standard rist. Basert på disse forsøkene vil det så bli vurdert om det skal gis dispensasjon til bruk av krepsespalte i rekefisket innefor 4 nautiske mil fra grunnlinjene​

​​

Satsing på gode selektive teknikker i rekefisket er prioritert satsing som er skissert i handlingsplaner hos både FHF og Fiskeridirektoratet.

Prosjektet passer godt inn i Universitetet i Tromsø (UiT) – Norges arktiske universitet sitt mål for å bidra til økt verdiskaping i marin sektor. ​​​​​

Det er stor interesse fra næringen for å få optimalisert fisket etter reker. FHF har over de senere år finansiert prosjekter på reketrål hvor det trengs oppfølging. FHF har i 2015-2016 finansiert prosjektene “Forsøk med seleksjonssystem med vekt på utsortering av småreker i Nordsjøen og Skagerrak og kystrekefisket i fjordområdene” (FHF-901100) og “Bifangstreduksjon i reketrål i Barentshavet” (FHF-901175) (Barentshavet).

For kystrekefisket nord for 62 °N er utfordringen ofte for høy innblanding av fiskeyngel som ofte resulterer i områder stengt for rekefiske. Fisket nord for 62 °N domineres hovedsakelig av havreketrålere som fryser fangsten om bord. Rekefisket i fjordene avtok dramatisk fram til tidlig 2000-tallet, og de fleste rekemottakene er lagt ned. I dag preges markedet av reker fra Lyngen (Nord-Troms) og Varangerfjorden (Øst-Finnmark).

Som følge av skiftet i de sirkumpolare rekefiskeriene beskrevet ovenfor tyder mye på at havrekefisket i Barentshavet er på full fart tilbake igjen. På tross av økende årlige landinger fra det nordlige rekefisket utgjør landingene per i dag kun en tredjedel av kvantumet anbefalt av Det internasjonale rådet for havforskning (ICES). Imidlertid har bestanden på bl.a. nordøstatlantisk torsk nådd rekordhøye nivåer og høy innblanding av fiskeyngel skaper store utfordringer for rekefiskerne i Barentshavet. I henhold til gjeldende reguleringer om maksimal innblanding av fiskeyngel i rekefangster er resultatet ofte stenging av områder for rekefiske. I følge fiskerne er de største problemene skapt av svært strenge innblandingskriterier for rødfisk-arter (dvs. yngel av vanlig uer og snabel-uer). Polartorsk er en ny art oppført på rødlisten (fra og med november 2015) og det vil nå bli utarbeidet innblandingskriterier også for denne arten i det nordlige rekefisket.

Satsing på gode selektive teknikker i rekefisket er prioritert satsing som er skissert i handlingsplaner hos både FHF og Fiskeridirektoratet.