Cristin-resultat-ID: 1478076
Sist endret: 1. april 2019, 14:37
Resultat
Rapport
2017

Edelkreps (Astacus astacus). Naturfaglig utredning og forslag til samordning av overvåkingsprogrammene for edelkreps og krepsepest

Bidragsytere:
  • Stein Ivar Johnsen og
  • Trude Vrålstad

Utgiver/serie

Utgiver

Norsk institutt for naturforskning

Serie

NINA rapport
ISSN 1504-3312
e-ISSN 1504-3312
NVI-nivå 0

Om resultatet

Rapport
Publiseringsår: 2017
Volum: 1339
Hefte: 1339
Antall sider: 39
ISBN: 978-82-426-3043-8

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Edelkreps (Astacus astacus). Naturfaglig utredning og forslag til samordning av overvåkingsprogrammene for edelkreps og krepsepest

Sammendrag

Edelkreps (Astacus astacus) er en av fem arter ferskvannskreps som finnes naturlig i Europa. Edelkreps er også den eneste arten av ferskvannskreps som ansees å ha vandret naturlig inn i skandinaviske vann og vassdrag. Siden edelkreps er regnet som en delikatesse og følgelig er meget ettertraktet som fangstobjekt, er den også satt ut i mange lokaliteter i Norge. De første utsettingene ble trolig foretatt av munker for flere hundre år siden. Primært på grunn av klima og vannkvalitet, er edelkrepsens utbredelse begrenset til de sørøstlige deler av Norge, med enkelte spredte bestander på Vestlandet og i Trøndelag. Resultatet fra en spørreundersøkelse gjennom-ført av NINA i 2011-2012, førte til at antall edelkrepslokaliteter i Norge økte med 84 sammenlig-net med kartleggingen i 1992-1995. Dette høres positivt ut, men økningen skyldes ikke bedrede forhold eller framtidsutsikter for edelkreps, men kun at arten er bedre kartlagt. Det viste seg også at det er vanskelig å konstatere om en art er utdødd eller ikke. 35 av bestandene man trodde var utdødd kom tilbake på listen over eksisterende bestander. Selv om det er knyttet en del usikker-het til om edelkreps fortsatt finnes i en del lokaliteter, må utbredelsen til edelkreps sies å være relativt godt kartlagt. Dette fordi edelkreps ansees å være en delikatesse, og fiske etter edelkreps har lange tradisjoner. Dette medfører at forekomst av edelkreps ofte er godt kjent, sammenlignet med arter som ikke beskattes. Det er i dag registrert 470 edelkrepslokaliteter i Norge. I tillegg er det registrert 14 lokaliteter hvor edelkreps relativt nylig er satt ut, og hvor det er noe usikkerhet om den vil etablere seg. Selv om edelkreps fortsatt finnes i mange europeiske land har forekomst og fangst blitt dramatisk redusert. Trolig er uttaket av edelkreps blitt redusert med over 90 % i forhold til tidligere tiders fangster. I Sverige regner man med at 97 % av alle edelkrepsbestander er blitt utryddet de siste 115 årene. Årsaken til tilbakegangen er sammensatt, og omfatter trusler fra fremmede arter som krepsepest, signalkreps og vasspest, samt forurensning, nedslamming og fysiske inngrep. I Norge har også forekomst og fangst av edelkreps gått kraftig tilbake siden 1960-tallet. Den årlige fangsten av edelkreps har de siste årene ligget på 10-12 tonn, noe som tilsvarer en reduksjon på 75 % sammenlignet med 1966. Selv om det også har vært en betydelig nedgang i Norge, har den voldsomme nedgangen i Europa ført til at Norges edelkrepsbestander har blitt svært viktige i europeisk sammenheng. Edelkreps er klassifisert som sterkt truet (EN) på Norsk rødliste for arter 2015. Denne rapporten gir en oversikt over de viktigste trusselfaktorene til edelkreps i Norge. Norge, edelkreps (Astacus astacus), Aphanomyces astaci (krepsepest),signalkreps (Pasifastacus leniusculus), naturfaglig utredning, overvåkingsprogram for edelkreps og krepsepest

Bidragsytere

Aktiv cristin-person

Stein Ivar Johnsen

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved NINA Lillehammer ved Norsk institutt for naturforskning
Aktiv cristin-person

Trude Vrålstad

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Forskningsgruppe fiskehelse ved Veterinærinstituttet
1 - 2 av 2