“Men da blir det urettferdig for dem som ikke får!” Bildebøker som utgangspunkt for kritisk tenkning på barnetrinnet

Kritisk tenkning er en av de sentrale ferdighetene for det 21. århundret og framheves i den norske læreplanen (Kunnskapsdepartementet, 2017). Det er imidlertid ikke entydig hvordan denne ferdigheten kan fremmes i klasserom (Vincent-Lancrin et al., 2019). I denne artikkelen ser vi på hvordan litterære samtaler om en bildebok kan fremme kritisk tenkning og på den måten oppøve elevenes kritiske literacy. Problemstillingen er: Hvordan kommer elevenes kritiske tenkning til syne i arbeid med en skjønnlitterær bildebok? Litterære samtaler ble planlagt og gjennomført med to klasser på fjerde trinn. Sam­talene var strukturert med utgangspunkt i Langers (2011) rammeverk om visualiseringer i leserposisjoner. Forut for samtalene organiserte lærerne en førlesingsaktivitet basert i bokas tematikk. Samtalene ble videofilmet og analysert med utgangspunkt i Lims (2015) seks ulike premisser for elevers kritiske tenkning. Disse er sammenhengs­forståelse, kontekstualisering, maktstrukturer, perspektivmangfold, mangfold av løs­ninger og kompromisser gjennom allianser. Funnene viser at elevene får fram kritiske perspektiver rundt bildebokas tematikk og innhold. Videre ser vi at førlesingsaktiviteten bidro sterkt til å gi elevene en kritisk inngang til tematikken. Enkelte av Lims (2015) premisser, slik som sammenhengs­forståelse, er mer framtredende i datamaterialet enn andre, som for eksempel det å se kompromisser. Det er færre spor av elevers kritiske utforsking av samspillet mellom bilde og tekst, hvilket er sentralt innenfor bildebokteori (Nikolajeva, 2010; Nikolajeva & Scott, 2006). Studien bidrar til et lite utforsket felt: elevers kritiske tenkning i arbeid med skjønnlitteratur, og da særlig bildebøker, for å utvikle deres kritiske literacy.