Mat og helse på 1.-4.trinn, sett fra elever og skolelederes ståsted. En kvalitativ undersøkelse av prioritering og praksis på fire ulike skoler.

Læreplanen i mat og helse har kompetansemål etter 4., 7, og 10. trinn, samtidig som læreplanen skal ses i lys av læreplanverkets overordnede del. Opplæringsloven slår fast at elevene har rett til grunnskoleopplæring i samsvar med læreplanene. Tidligere forskning har vist store variasjoner i hvordan mat- og helseundervisningen gjennomføres. I denne artikkelen undersøker vi hvordan elever på 4. trinn opplever mat- og helseundervisningen sett opp mot hvordan skoleledere mener de prioriterer undervisningen i faget, med henblikk på elevenes lovfestede rettigheter. Studien har et kvalitativt forskningsdesign. Vi har gjennomført åtte semi-strukturerte fokusgruppe-intervjuer med elever på 4. trinn, og individuelle intervjuer med skoleledere på fire skoler i to landsdeler. Innsamlede data er analysert ved hjelp av tematisk analyse. Resultatene tyder på sammenheng mellom hvorvidt undervisningen er timeplanfestet eller ikke, og elevenes opplevde undervisning. Resultatene indikerer også at det var norsk, matematikk og engelsk skoleledelsen prioriterte da Kunnskapsløftet 2020 ble innført, noe som kan ha påvirket prioriteringen av mat- og helsefaget. For økt satsning på mat og helse, bør faget timeplanfestes for 1.-4. trinn, for å sikre at elevene i større grad får den undervisningen de har krav på. Temaet bør også inn i rektorutdanningen, og tilbys som fagvalg ved alle landets lærerutdanningsinstitusjoner.