Elevens stemme i forbindelse med musikklærerens planlegging og endringsprosesser

I Norge har man hatt en tendens til å skifte ut skolens målformuleringer i fag hvert tiende år. Lærernes praksis har kanskje ikke endret seg med samme frekvens. De siste 50 årene har musikkfaget utvidet aktivitetsregisteret, og benevnelsen har skiftet fra sang til musikk. Opplever elever en endring i praksis, eller lever nye planverk sitt eget liv utenom skolens hverdag? Formålet med denne treårige studien har vært å fremskaffe ny og relevant kunnskap om mulige endringer i musikkopplæringen i skolen. På denne måten vil jeg bidra til å støtte studenter og musikklærere i arbeidet med å utarbeide og eventuelt endre praksis og lokale læreplaner i musikk. Min studie bygger på en analyse av kvalitative data fra 64 gruppeintervjuer av 275 elever fra 2.-10. trinn, foretatt ved 11 skoler i Trondheim. Min studie ligger, fritt tilgjengelig på internett, via HiST BRAGE, en publiseringskanal for vitenskapelig arbeid ved høgskolen. Den elektroniske boka kan blant annet fungere som en referanseramme for planlegging i faget. Nettadressen er: http://brage.bibsys.no/hist/handle/URN:NBN:no-bibsys_brage_9342 I dette innlegget vil problemstillingen være: Hvilken vekt bør elevens stemme tillegges i forbindelse med lærerens endringsprosess og lokale planlegging i skolens musikktimer? Hvilken metode gir troverdighet i forskning med informanter i alderen 7-15 år? Hvordan kan resultater av høgskolens forskning komme skolen og lærere til nytte? Metode Hvilken metode bør man velge når man undersøker praksis i fag i skolen? Hovedskillet går mellom kvalitative og kvantitative metoder. Jeg har prøvd å fremskaffe ny og relevant kunnskap om mulige endringer i musikkopplæringen i skolen ved å benytte en kvalitativ metode, basert på elevenes egne utsagn i gruppeintervjuer. Å foreta strukturerte gruppeintervjuer barn med digitale opptak, er en lite benyttet metode i norsk skoleforskning. Jeg har valgt å møte elevgrupper ansikt til ansikt, stille spørsmål, gjøre opptak og transkribere replikkvekslinger. Jeg brukte en strukturert intervjuguide med sju spørsmål i alle intervjuene som ?en ramme for samtalen? (Løkken og Søbstad 1999). Dette gir: ?Fokus i intervjuet og en bedre utnyttelse av tiden? (s.101).