Likestilling, foreldrekonflikt og barns tilpasning

Dette forskningsprosjektet inngår som en del av prosjektet Familier i Norge: Foreldreskap, Samliv og Konflikt (FamilieForSK). Prosjektet vil belyse flere temaer knyttet til familierelasjoner, likestilling, familiekonflikter og barns reaksjoner, samt hvordan familiene har hatt det gjennom Covid-19 pandemien. Det overordnede formålet med prosjektet er å styrke kunnskapsgrunnlaget for familievernet, slik at tjenesten skal kunne gi kunnskapsbaserte råd og veiledning til de som oppsøker hjelp ved kontorene. Prosjektet skal også gi kunnskap om familieforhold som er nyttige i øvrige tjenester og politikkutforming.

Prosjektet består av fire arbeidspakker:

1. Covid-19 – virkninger på familier over tid, inkludert likestillingskonsekvenser.
2. Likestilling og kjønnsforskjeller i konflikter
3. Foreldrekonflikter: Mønstre og barns involvering
4. Brukeropplevelser, tilfredshet og omfang av hjelp ved familievernkontoret

Foreldrekonflikt har sammenheng med økt risiko for en rekke problemer hos barn, inkludert psykiske vansker, søvnvansker, kroppslige helseproblemer, og skoleproblemer. Med henblikk på forebygging av vansker hos barn og familier, er et av formålene med dette prosjektet derfor å fremskaffe kunnskap om mønstre for foreldrekonflikter, hvordan ulike familiemedlemmer opplever, forholder seg til og beskriver konflikter, med særlig vektlegging av hvordan barna i familien opplever og reagerer på konfliktene.

Det er også behov for økt kunnskap om foreldrekonflikter i et likestillingsperspektiv. Et viktig fokusområde for prosjektet er derfor å belyse hvordan foreldre i ulike familiekonstellasjoner fordeler ulike omsorgsoppgaver, og om fordelingen henger sammen med foreldrenes arbeidstilknytning, økonomi og eventuelle kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser hos barna. Videre ønsker vi å undersøke om det foreligger kjønnsforskjeller i familie-jobb-konflikter og hvorvidt dette varierer mellom foreldre som henholdsvis bor sammen og hver for seg.

I lys av covid-19 pandemien er det behov for å fremskaffe mer kunnskap om hvordan pandemien påvirker barn og foreldre på sikt, og hvordan påvirkningen kan variere avhengig av barn og foreldres kjønn. Med denne bakgrunnen ønsker dette prosjektet å særlig belyse hvordan den psykiske helsen til jenter og gutter, samt foreldres nivåer av stress knyttet til foreldreskap, har utviklet seg gjennom pandemien. Prosjektet ønsker også å frembringe kunnskap om hvordan foreldre opplever at fordelingen av oppgaver som husarbeid og omsorg og oppfølging av barn har endret seg etter at koronapandemien kom til Norge.

Prosjektet vil belyse samtlige av disse problemstillingene ved å benytte en kombinasjon av kontekstuelle, familiebaserte og individuelle data fra ulike familiemedlemmer på tvers av familiekonstellasjoner, og over tid. Datamaterialet består av om lag 2800 familier som ble rekruttert fra 37 familievernkontorer over hele landet, noe som sikrer demografisk variasjon. Fra hver familie kunne begge foreldre og samtlige barn mellom 7 og 15 år delta. Det er til nå gjennomført 5 runder med datainnsamling mellom 2018 og 2020 og en sjette runde er planlagt gjennomført i løpet av 2022. Foreldre og ungdom i alderen 12-15 år besvarte et elektronisk spørreskjema på e-post eller SMS mens barn i alderen 7-11 år ble intervjuet av en trent intervjuer. I tillegg foreligger spørreskjema-data fra barnehageansatte og lærere for barn under 7 år, og familieterapeut eller mekler fylte også ut et eget skjema om konflikter og belastninger i familien.