Åndelig omsorg i pleien til personer med demens, er et lite undersøkt tema. Sykepleiere rapporterer at de mangler kompetanse innenfor området, og at åndelig omsorg er vanskelig i praksis. Hensikten med denne litteraturstudien var å se nærmere på hvordan åndelig omsorg for personer med demens i sykehjem er beskrevet i nyere helseforskning, og diskutere dette med tanke på praksis i norske sykehjem. Åndelig omsorg for personer med demens handler i stor utstrekning om motivasjon og støtte til pasientens opplevelse
av egen integritet, tro, tilhørighet og sammenheng i tilværelsen. Her er pleiepersonalets relasjonelle egenskaper avgjørende for å kunne bygge bro slik at viktige relasjoner opprettholdes, men også i forhold til å minske pasientenes mange tapsopplevelser. I dette er minnearbeid og sansestimulering sentralt. Åndelig omsorg springer ut fra et helhetlig omsorgsperspektiv, der kunnskaper om pasientens troshistorie og livshistorie er vesentlig i pleien, både som et utgangspunkt og et supplement som kan styrke samhandlingen mellom pleier og pasient slik at den oppleves god for pasientene.
Nøkkelord: Åndelig omsorg, eldreomsorg, demens, sykepleie praksis, sykehjem