Prosjektet er et delprosjekt under Telemarksstudien (hovedprosjektet), en longitudinell, kvantitativ studie som kartlegger Telemarkinger mellom 16 og 50 år (randomisert og representativt utvalg) og følger dem opp i 20 år. Studien startet opp i 2013 og har over 16 000 deltakere. Hovedfokus i hovedprosjektet er luftveissymptomer og eksponering, men den tar for seg et vidt spekter av helseopplysninger og problemstillinger, med flere underprosjekter og samarbeidspartnere.
Studien er todelt og består av en spørreskjemaundersøkelse (16 099 inviterte) samt polikliniske konsultasjoner for en undergruppe (2000 innkalte) med blant annet objektiv måling av høyde og vekt, livvidde, lungefunksjonstesting og ulike blodprøver. Prosjektet har et kvantitativ design og gjøre bruk av kvantitative statistiske multiple analyser (faktoranalyse, regresjonsanalyser mm.). De første dataene er allerede samlet inn i 2013-15 og respondentene følges opp i 2018-19. Innsamling av data skjer gjennom validerte spørreskjemaer og objektive målinger ved forskningspoliklinikk ved STHF.
Kosthold og fysisk aktivitet påvirker energibalanse og kroppsvekt, og har i tillegg en direkte effekt på risiko for hjerte- og karsykdommer og enkelte krefttyper. En vet mindre om konsekvenser livsstilen har for utviklingen av den enkeltes symptombelastning, livskvalitet og deltakelse i arbeidslivet over tid. Kunnskap om grupper i samfunnet med særlige behov for tiltak vil gjøre helsepersonell bedre i stand til å gi individuelle råd om livsstilsendringer som igjen kan forebygge livsstilssykdommer, lindre symptomer og øke livskvaliteten. For å øke denne kunnskapen er det nødvendig å følge et relativt stort antall personer gjennom prospektive studier, en type studier det per i dag finnes få av på dette feltet.
Det overordnede målet med dette delprosjektet er å kartlegge og følge kostholdsvaner, fysisk aktivitet, livsstilsrelatert helse, livskvalitet og arbeidsevne over tid i et representativt utvalg av Telemarks befolkning (16-50 år). Videre å studere sammenhenger som kan danne grunnlag for personorienterte tiltak rettet mot utsatte individer og mindre grupper med særlig behov for å forebygge livsstilssykdommer, lindre symptombelastningen, øke livskvaliteten og styrke arbeidsevnen.
