Longitudinelle analyser av aldring og funksjonsnivå

Vi lever stadig lengre og befolkningen blir eldre, men det er uklart hvorvidt dagens eldre er friskere og i bedre funksjon enn gårsdagens eldre. Det er store kunnskapshull, og det trengs kunnskap om hvordan man kan oppnå flere friske leveår. Ved å kombinere regiser-basert data med populasjonsbaserte data fra Tromsøundersøkelsen, vil vi kunne følge personer retrospektivt gjennom livet og se på risikofaktorprofil og eksponeringer, og dernest studere hvordan dette påvirker helse og funksjon senere i livet. Vi vil også se på kohort-variasjon i fysisk funksjonsevne og kognisjon; er 70 det nye 60?

Dette er en utvidelse av tidligere REK-godkjente prosjekt "Faktorer som påvirker fysisk funksjonsevne og aldringsprosessen i Tromsøundersøkelsen" (NR 2011/1659, sluttdato 31.12.2020). Medarbeidere i dette prosjektet listes også her. Som i dette tidligere prosjektet ønsker vi å studere aldringsprosesser, og funksjonsnivå i et livsløpsperspektiv med bruk av den longitudinelle Tromsøundersøkelsen koblet med sesjonsdata, samt registre i SSB med sosioøkonomi og demografiske data og innhenting av demensdiagnoser fra sykehusjournal og sykehjem. Utvidelsen omfatter å legge til genetiske data som er samlet inn som del av Tromsøundersøkelsen. I tillegg til å se på modifiserbare livstils- og helserelaterte faktorer, ønsker vi nå også å se på genetiske faktorers betydning for helse og funksjon i eldre år, samt gen-miljø interaksjoner.