På verdensbasis er ca. 2 milliarder mennesker utsatt for jodmangel. Alvorlig jodmangel har store konsekvenser, særlig for hjernens utvikling hos barn, men man vet lite om konsekvenser av mildere jodmangel. I Norge blir fôret til kuene tilsatt jod, og melkeprodukter og fisk de viktigste jodkildene i kosten. Man har i flere tiår antatt at nordmenn har hatt god jodstatus. Data fra Den norske mor og barn undersøkelsen (MoBa) viser imidlertid at mer enn halvparten av norske gravide får for lite jod. Nyere studier indikerer at selv mild mangel kan gi varige negative effekter hos barnet. I denne studien vil vi bruke data fra MoBa til å se på sammenheng mellom jodmangel i fosterlivet og tidlig i barneårene og språkutvikling, motorisk utvikling, IQ, atferdsproblemer, ADHD-symptomer, skoleferdigheter mm. Vi vil bruke data fra spørreskjemaer utfylt av foreldre ved tre og åtte års alder, og data fra to delstudier av MoBa der et utvalg av barna har vært inne til klinisk undersøkelse.