Prosjektet utforsker case og problemstillinger som på ulike måter er knyttet til spørsmål om profesjonell dømmekraft. Dømmekraft og skjønn er sentrale begreper i filosofifaget. Dømmekraft (engelsk: judgement, discernment) forstås ofte som evnen til å skjelne mellom hva som er relevant og ikke relevant, hva som er viktig og ikke viktig, og hva som er godt eller ikke godt.
I profesjonstenkning har man tradisjonelt lagt stor vekt på denne egenskapen til å skjelne og å utøve skjønn. Her kan dømmekraft ofte forstås som en overordnet evne til å sammenstille og vurdere forskjellige elementer (så som kunnskap, ferdigheter, erfaring, verdier m.m.) i en helhet. Dømmekraft spiller en sentral rolle i all praksisutøvelse.
Samtidig er profesjoner under stadig strengere krav til etterrettelighet og kvalitetssikring: man ønsker at de profesjonelle handler på en forutsigbar og sikker måte. Slike krav kan legge restriksjoner på profesjonelles handlingsrom, for å begrense mulighetene for å gjøre feil. Men da er det en utfordring at også rommet for å utøve dømmekraft blir innskrenket. Ofte blir spørsmål om dømmekraft usynlig i diskusjoner om god og riktig praksis.
Vi tar utgangspunkt i konkrete case fra helsesektoren hvor spørsmål om dømmekraft og rammene for denne aktualiseres. Eksempelvis undersøker vi om nye organisasjonsmodeller og kvalitetssikringssystemer kan bidra til en usynliggjøring av dømmekraften. Vi vil videre diskutere de eventuelle konsekvensene dette har for profesjonsutøvelse. Videre fokuserer prosjektet på hvordan dømmekraft kan læres og videreutvikles i både utdanning og klinisk praksis.
