Nevrobiologisk forklaring på komorbid depresjon hos pasienter med alkoholmisbrukslidelse

Prosjektbeskrivelse (revidert av REK) Hensikten med prosjektet er å undersøke sammenhengen mellom bakterieflora, stress, inflammasjon og alvorlig depresjon og alkoholmisbrukslidelse. Prosjektet er en tverrsnittsstudie av pasienter som behandles for AML, AD og friske voksne (kontroller), alle fra Nepal. Alkoholmisbrukslidelse (AML) og alvorlig depresjon (AD) utgjør samlet sett halvparten av all sykdomsbyrde grunnet psykiske problemer og rusmisbruk. AML og AD oppstår ofte sammen. Stress, og aktivert immunsystem er felles for AML og AD. Det er i økende grad forståelse for betydningen av tarmflora vedpsykiske lidelser inkludert AML og AD. Ny kunnskap om interaksjon mellom tarmflora, stress og inflammasjon kan føre ti at man får nye markører og grunnlag for klinisk anvendelse ved bedre forebygging og behandling av disse lidelsene Deltakerne til dette prosjektet er 100 pasienter som behandles for alkoholmisbruk, 100 pasienter som behandles for alvorlig depresjon og 50 friske kontroller, alle fra Katmandu. Ifølge en tidligere studie antar en at 36 pasienter vil ha komorbid depresjon og alkoholmisbruksdiagnose. Pasientene som skal forespørres om deltakelse vil være de samme som deltar i en longitudinell studie godkjent av REK tidligere (2017/1314), ved at de spørres om deltakelse i denne studien ved en oppfølgingsundersøkelse, eller det kan være nye pasienter med en av de to diagnosene som behandles enten i private eller offentlige helseinstitusjoner. De 50 friske kontrollpersonene vil rekrutteres blant blodgivere. Deltakerne skal fylle ut en rekke spørreskjema som omhandler bruk av alkohol, symptomer på psykisk sykdom, særlig depresjon, om levevaner og traumatiske opplevelser i livet. Blod tappes for undersøkelse av immunologiske markører (cytokiner) og «vanlige» kliniske blodmarkører for sykdom/risiko for sykdom. Hår tas for undersøkelse av kortisol. Avføring vil samles inn for å utføre gensekvensering for å undersøke sammensetning av bakterieflora i tarmen. Alt biologisk materiale oppbevares i en forskningsbiobank i Oslo, NIDARC BIOBANK, med Jørgen G. Bramness som ansvarshavende. Denne ble opprettte i forbindelse med REK søknaden 2017/1314. Det skal bes om nytt samtykke for bruk av biologisk material i studien. Når det er aktuelt med nye laboratoriske analyser, skal resterende biologiske material enten destrueres eller oppbevares i NIDARC BIOBANK frem til prosjektslutt Prosjektleder skal være i USA i opptil ett år som og det er prosjektleder som skal beholde/analysere data mens han befinner seg i utlandet.