Hvert år dør ca. 264 mennesker i Norge som følge av narkotikabruk - (Folkehelseinstituttet, 2017). Narkotikarelatert død (Nrdød) omfatter overdosedødsfall og dødsfall blant narkotikabrukere og deres omgivelser som skyldes vold, ulykker, infeksjonssykdommer og andre helseplager som på ulike vis kan knyttes opp til narkotikabruken (Helsedirektoratet, 2014). NRdød, og rusavhengiges og de etterlattes situasjon erkjennes av myndighetene som et alvorlig folkehelseproblem. Hvis vi antar at det står 10-15 nære etterlatte rundt etter hvert dødsfall, vil vi årlig ha 2.800-4300 nye etterlatte. Både Nasjonal overdosestrategi 2014-2017 (Helsedirektoratet, 2014) og Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016–2020 (Helse- og omsorgsdepartementet, 2015) påpeker behov for tiltak for å bedre hjelpetilbudet til etterlatte etter NRdød.
Vi har også nasjonale føringer som beskriver tiltak og hvordan etterlatte bør ivaretas etter å ha mistet en nærstående etter Nrdød. Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten beskriver at kommunene bør tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester f.eks. gjennom et kriseteam i kommunen (Helsedirektoratet, 2018). Mens Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer anbefaler Proaktiv psykososial oppfølging som innebærer at kommunen aktivt henvender seg direkte til den/de rammede og tilbyr støtte og bistand i en tidlig fase (Helsedirektoratet, 2016). Til tross for nasjonale planer og føringer så leser vi stadig i media om etterlatte etter NRdød som etterlyser hjelpetiltak.
Hvilke konsekvenser og belastninger NRdød har for etterlatte familiemedlemmer vet vi lite om, og det samme gjelder hvilken støtte og hjelp etterlatte mottar i forhold til opplevde behov. Kunnskapsgrunnlaget vårt er to små skandinaviske studier (Biong, Sveipe & Ravndal, 2015; Biong & Thylstrup, 2016), én pilotstudie fra Brasil (da Silva, Noto & Formigoni, 2007), én mindre spørreskjemaundersøkelse fra USA (n=48) ( (Feigelman, Jordan, McIntosh & Feigelman, 2012) og kvalitative studier fra Skottland og England (Guy, 2004; Guy & Holloway, 2007; Templeton et al., 2017). Samlet viser studiene at de etterlatte opplever langvarige og akutte følelsesmessige og eksistensielle belastninger, stigmatisering og mangel på hjelp og støtte. De internasjonale studiene er stort sett små, men antyder viktige tendenser for etterlattes sorg. Studiene vil likevel kunne ha noe begrenset generaliserbarhet til skandinaviske land. Viktige markører for sorgens kontekst vil blant annet være stigmatisering knyttet til narkotikaavhengighet, og spesifikke velferdsmodeller og velferdstjenester i en gitt kulturell kontekst. For å kunne tilby de etterlatte den hjelpen og støtten de trenger er det behov for en studie som belyser hvilke konsekvenser og belastninger NRdød har for nære etterlatte familiemedlemmer.
Templeton et al. (2016) og Guy og Holloway (2007) tar til ordet for å kalle NRdød en «spesiell død». Langvarig frykt for død, traumatiske omstendigheter rundt NRdød, samt stigma mot den avdøde og avdødes etterlatte kan trolig bidra til en spesiell form for sorg. Dette PhD-prosjektet har som formål å belyse etterlatte foreldres sorg ved NRdød. Den spesielle sorgen er en arbeidstittel på PhD-prosjektet og et foreløpig samlebegrep for likhetstrekk ved etterlatte sorg.