Sammendrag
Kosthold og ernæring har stor betydning for barns helse og utvikling. I Norge gjennomføres jevnlig kostholdsundersøkelser blant barn i regi av Helsedirektoratet. Imidlertid har de fleste av disse undersøkelsene ikke inkludert barn med mødre født utenfor Skandinavia. Det er bakgrunnen for at InnBaKost-prosjektet ble igangsatt. Prosjektets overordnede mål har vært å generere kunnskap om ammepraksis og kosthold blant sped- og småbarn med innvandringsbakgrunn. InnBaKost-prosjektet har undersøkt ammepraksis og kosthold blant 6, 12 og 24 måneder gamle norsk-somaliske og norsk-irakiske barn bosatt i Oslo, Akershus og Buskerud, og består av en kvantitativ og en kvalitativ delstudie.
Denne rapporten presenterer resultater fra undersøkelsene gjennomført blant 12 måneder gamle barn og deres mødre. I den kvantitative delstudien er barnas kosthold blitt kartlagt ved hjelp av gjentatte 24-timers kostintervju. I den kvalitative delstudien er dybdeintervju benyttet for å få informasjon om mødrenes praksis og holdninger til barnas kosthold. Utvalget i den kvantitative delstudien bestod av 89 norsk-somaliske mor-barn-par og 77 norsk-irakiske mor-barn par. I den kvalitative delstudien deltok 15 kvinner fra Somalia og 15 kvinner fra Irak.
Ved 12 måneder ble 40% av de norsk-somaliske og 47% av de norsk-irakiske barna fra den kvantitative delstudien fortsatt ammet. De fleste hadde fått tilleggskost fra 6 måneders alder.
Grøt var mer vanlig og ble gitt i større mengder til de norsk-somaliske sammenlignet med de norsk-irakiske barna. Barna i begge delstudiene fikk stort sett hjemmelaget middagsmat bestående av moste grønnsaker fremfor industrifremstilt. I den kvalitative delstudien ble dette forklart med at mødrene mente den hjemmelagde maten var ferskere og tryggere.
De norsk-somaliske og norsk-irakiske barna har et kosthold med lite tilsatt sukker. Den kvantitative delstudien viste at energiprosent fra sukker var 4%, noe som er godt under anbefalte nivå. I den kvalitative delstudien kom det frem at mødrene utrykte at de syntes barna var for små til å få godteri. Den største kilden til sukker var yoghurt for begge gruppene.
Resultater fra den kvantitative delstudien viser at barnas inntak av næringsstoffer i stor grad var i tråd med de norske anbefalingene. Median inntak av jern var 7 mg/dag mens de norske anbefalingene er på 8 mg/dag. Nesten alle barna i begge delstudiene fikk kosttilskudd, hovedsakelig i form av tran eller vitamin D-dråper.
Råd om spedbarnsernæring kom ofte fra familie og venner, men helsesøster var ansett som den beste kilden for informasjon. Informasjon om tilleggskost var imidlertid ikke mødrene så fornøyd med, og informasjonen om dette var som oftest gitt i form av brosjyrer. For mange var familie og kjente en viktig kilde når det gjaldt informasjon ettersom de snakket samme språk. Resultatene fra begge delstudiene viser at helsestasjonen er en viktig arena for å fremme råd om amming, kosthold og kosttilskudd.
Vis fullstendig beskrivelse
