"Bedre sykefraværsoppfølging: Effekt av motiverende intervju på sykefravær hos langtidssykmeldte - en RCT med kombinerte metoder» er et forskningssamarbeid mellom NAV Trøndelag og NTNU (Institutt for Samfunnsmedisin og Psykologisk institutt). Hovedmålet med studien er å undersøke hvordan motiverende intervju (MI) kan bedre tilbakeføring til arbeid, "return to work" (RTW). MI kan påvirke RTW-prosessen på flere måter, inkludert det å søke medisinske råd, delta aktivt i medisinsk rehabilitering, opprettholde kontakt med arbeidsplassen og få fram pasientens tause kunnskap. Enkelte tema som underkommuniseres i vanlige NAV-samtaler kan være lettere tilgjengelige og relevante å snakke om når Nav-konsulenten og den sykmeldte møtes med MI-tilnærming. MI vil også kunne styrke Nav-ansatte sin veiledningskompetanse, samt gir en personsentrert tilnærming som setter de sykmeldte bedre i sentrum. MI er utviklet og beskrevet av psykologene William Miller og Stephen Rollnick gjennom tre årtier. Deres siste oppsummering av metoden ble utgitt i 2013 med tittelen «Motivational Interviewing: helping people change». MI ble introdusert rundt samme tid som Prochaska og DiCelmentes modell om atferdsendring «The Transtheoretical modell of Change» («endringshjulet»). Teorien beskriver atferdsendring som en sirkulær prosess hvor man går gjennom ulike stadier. Enkelte kan reagere negativt på begrepet «motiverende intervju», fordi de allerede føler seg motivert og dermed ikke forstått. Det er derfor viktig å kommunisere at Motiverende intervju (MI)er en person-sentrert tilnærming til positiv atferdsendring hvor klientens tanker og følelser blir satt i sentrum, og derfor kan virke på personens sannsynlighet for å returnere til arbeid. Hjelperen skal tilby informasjon eller forslag som personen kan ta til seg, eller velge å la være. MI skal motivere for atferdsendringer, men ikke styre strengt i en bestemt retning (https://www.helsedirektoratet.no/tema/motiverende-intervju-mi/motiverende-intervju-som-metode). Enkeltpersoner kan oppleve RTW-barrierer som f.eks. smerter og andre helseplager, lav mestringsforventning, unngåelse, lav selvtillit og svak sosial støtte, som gjør at tilbakeføring til arbeid kan bli et problem. Deltagerne i denne studien har gitt samtykke om deltagelse, er mellom 18-60 år, sykmeldt minst 50% i over 7 uker og bor i sørlige del av Trøndelag fylke.
Deltagerne blir fordelt til tre grupper: To grupper får to ekstra samtaler med en NAV-veileder, hvor den ene gruppen får 2 samtaler med MI-innhold og den andre vanlige samtaler, pluss en kontrollgruppe som får dagens vanlige "untouched" NAV oppfølging, for å finne hvilken metode som best kan hjelpe personer tilbake til arbeid. Studien vil ta i bruk både kvalitative og kvantitative metoder for å undersøke effekten av intervensjonene, virkningsmekanismer knyttet til dem og opplevelsene de sykemeldte har rundt dette. Data vil bli samlet inn ved hjelp av ulike måleinstrumenter på 5 ulike tidspunkt, registerdata og kvalitative metoder som dybdeintervjuer og fokusgruppeintervjuer. Hovedutfallsmålet i effektstuden (har MI effekt på RTW"?) er det totale antallet sykefraværsdager målt med registerdata i løpet av 12 mnd etter inklusjonen(dvs. etter randomiseringen) og sekundære utfallsmål vil være ulike helse- og livskvalitetsmål, samt helseøkomoni og kvalitative aspekter. Resultater vil bli publisert i ulike aktuelle internasjonale fagfellevurderte tidsskrift, populærvitenskapelige fora og media, samt at NAV kan implementere metodene hvis resultatene viser seg å være effektive og kostnadsbesparende. Prosjektet inkluderer fortsatt deltakere,sannsynligvis fram til februar 2020. Studieprotokollen ble publisert i BMC Public Health i 2018 (Aasdahl et al. BMC Public Health; 2018 18:756)
